torsdag 19. juni 2014

Blomstene i grøftekanten.






Blomstene i grøftekanten.

Så vakre, blomstene i grøftekanten,
 fargerikt mangfold, avklara kaos.
 En bølgende regnbue langs veien,
mot åker og monokultur.

Jeg stopper, lar sansene våkne,
hører blomstene snakker i kor.
Står der til en indre stemme
møter floraen i dialog.

I et glimt ser jeg hagen i diket
gjenspeilet dypt i meg sjøl.
Grøfta med sommerblomster,
som vinden byr opp til dans.

Jeg trenger speil i naturen,
for å se slike paradis.
Behøver et mangfoldsasyl,
mot enfold og utpint innmark.

En dyp takk til blomsteroaser,
i fargerik midtsommer prakt.
Sjelas og grøftas økologi,
to sider av samme sak.