søndag 28. april 2013

Barmark på spillplassen.



Nå går det unna med snøsmeltinga oppe i Finnemarka og på orrfuglenes spillplass er det endelig bart. Jeg var på plass i kamuflasjeteltet rundt kl. 3 på morran og bare 50 minutter seinere var de i gang. Sola sto opp rundt kl. 6 og enda holdt de på til bortimot kl. 9.

Utsikten min fra teltet var betydelig dårligere nå, tydelig at de hadde flytta noe på seg etter ar snøen gikk, men noen fikk jeg da fulgt med.

Fortsatt ingen høner på leiken, så det betyr at jeg har flere turer i vente.

Flytta på teltet før jeg gikk, neste gang vil jeg få en eventuell soloppgang rett i mot og det kan jo bli spennende reint fotomessig.



 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




lørdag 27. april 2013

Svarttrost.

 
 
 
 
 




Svarttrost

Lågbeint, svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.

Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitemark fram av hullene
under råttent lauv, hakker
i blodrisen talg
på sauetarmer i slaktetida.

Og med samme nebbet synger den
i omende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på en gammel ikon.

Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørke.

Hans Børli - Fra samlingen Kyndelsmesse, 1972.




tirsdag 23. april 2013

Solgull.





På dager som dette lyser hestehoven opp som små filialer av sola i det gulbrune fjorårsgresset.



 (Trippeleksponering)
 
 
 
 
(Trippeleksponering)
 
 
 
 




mandag 22. april 2013

Naboer.




Jeg har mange hyggelige naboer på Sjåstad, noen helårs bofaste og noen som fortrinnsvis nyter den lyse årstida her. Noen kan jeg stoppe opp og prate med når vi møtes langs veien, andre må mer nennsomt betraktes på litt avstand, det er flott med forskjeller.



Denne krabaten er ofte på besøk i hagan, han stopper ikke gjerne for å slå av en prat.
 
 
 
 
Et Kvinand par har slått seg til i en gårds dam rett ved kjerka, lurer på hvor de har tenkt å hekke.
 
 
 
 
De utviste en iherdig dykkeraktivitet, særlig hannen, så noe mat må de vel finne der. Her tar han sats...
 
 
 
...trøkker skikkelig til...
 
 
 
 
...hjelper til med beina og forsvinner i dypet.
 
 
 
 
Han ser rimelig fornøyd ut når han dukker opp igjen, tror jeg da.
 
 
 
 
En tilsynelatende sovende Stokkand, viser seg å ha fult overblikk.



lørdag 20. april 2013

Trekkfugla kommer.




Nå kommer de tilbake, trekkfugla, den ene etter den andre, snart er de her alle sammen....og takk for det.



Rødstrupe (Robin).
 
 
 
 
Linerle (White Wagtail).
 
 
 
 
Rødvingetrost (Redwing).
 
 
 
 
Gulspurv (Yellowhammer).


Det som göms i snö
 
Fling! fling!
Det som göms i snö kommer upp i tö
Fling ! fling!
Liten fågel hittar gammalt brö Fling ! fling!
Allting lever upp vill aldrig dö
Det som göms i snö kommer upp i tö
Fling ! fling!

 Snart är mörka vinter tiden slut
åhh i sommaren vi dansar ut
inga tunga vinterkläder mer
Överallt bara ben man ser

För, det som göms i snö kommer upp i tö
Fling ! fling!
ja vi klär av oss allting pö om pö
Fling ! fling!
Allting lever upp vill aldrig dö
Det som göms i snö kommer upp i tö
Fling ! fling!

Snart så lyser gräset åter grönt
och i solen blir det varmt och skönt
Alla båtar släpas ner från land
Vågorna sköljer upp på strand

För, det som göms i snö kommer upp i tö

Fling ! fling!
Ja vi kan segla ut på öppen sjö
Fling ! fling!
Allting lever upp vill aldrig dö
Det som göms i snö kommer upp i tö
Fling ! fling!

Snart så blir din himmel åter blå
Du som gått där ensam kall och grå
Åhh när du hör fågelsång igen
Finner du nog en liten vän

För det som göms... 
 
 
Tekst/musikk: Robert Broberg   



fredag 19. april 2013

Blåveis.




Varmen de siste dagene har virkelig satt fart i spiringa, så i mange sørhellinger dukker nå blåveisen opp over det brune fjorårsløvet.



Trippeleksponering.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




Det spirer.




Hestehoven (Horsehoof)  har allerede stukket sitt gullforgylte hode fram en stund, men jeg blei litt overraska da jeg i en sydvendt bakkehelling fikk se en liten uanselig Hvitveis  (Wood Anemone) halvveis bortgjemt i fjorårsløvet. Stor er den ikke, men tapper og livskraftig lyser den mot meg og forkynner med overbevisning at nå er vinteren definitivt slutt.

Like ved siden av, i utkanten av en flekk med råtten vår snø, spirer et rødt skudd, jeg aner ikke hva slags plante det er, men potent er det så det holder.