Treet har alltid fasinert meg og i noen tilfeller trollbundet meg på en måte som ikke er lett å forklare.
Det er noe trygt, forutsigbart og tidløst over det der det står og hilser meg dag etter dag. Visuelt er det en fantastisk skulpturell og grafisk variasjon betinget av vekstforhold, variasjoner i lys og årstider. Treet kan utstråler styrke og ro ved sin rot fasthet. Det hender at dette smitter over når jeg er i dets nærhet og det hender det styrker å mane det fram som et indre bilde når tilværelsen skremmer. Jeg kan i glimt skjønne at mennesker som har levet i et nært og mer avhengig forhold til naturen har sett treets indre vesen på en måte som vi moderne mennesker er fremmedgjort fra.
Samtidig framstår treet som sårbart og prisgitt vår måte å forvalte naturen på. Jeg skjønner at det er penga som rår og at profittenkning er styrende for avvirking av skog og bruk av utmark, med hodet skjønner jeg det. Men jeg mener det er feil, det finnes helt sikkert andre og på treets vegne mere hensynsfulle måter å forpakte ansvaret for vår felleseie på. Det gjør vondt å se marka etter at skogsmaskinene har voldtatt skogen og etterlatt store brune teiger gjennomskåret av dype arr.
Jeg opplever også treet som et spennende og utfordrene fotomotiv som jeg kommer tlbake til gang etter gang. Her følger et knippe fra ulike steder og årstider.
Septemberbjørk, Bø i Vesterålen.
Monumentalt tre, nå dødt og felt, Lierbyen.
Septemberrogn i fjellskogen, Muggedalen i Sør Aurdal.
De to bildene over er fra fjellskogen i Muggedalen i september.
Høst og vinterbjørk fra beitemark til Sjåstad gård.
Gammel barlind i april, Barlindåsen i Merenmarka.
Fra bunnen av granskogen, Merenmarka i september.
Tre bilder av et viltvoksende kirsebærtre fra litt ulike vinkler, vår, vinter og høst, Meren.
Moseskau, Merenmarka.
Blandingsløvskog i våtmark, Linnestranda naturreservat i april.
Furu på myr i fjellskogen, juni, Muggedalen i Sør Aurdal.
Tørrfuru i fjellskogen, mai.
Bjørkeskog, midtsommer, Bø i Vesterålen.
Høstmorgen ved en liten elv i Småland, Sverige.
Høstbjørk ved Lelangen, Finnemarka.
Midtsommerkveld i Hedalsskogen.
Rimfrost i granskogen, Merenmarka.
Rimfrossen "kandelaberbjørk" på Overskylda i Merenmarka.
Gammel tørr einerstamme, Eggekollen i januar.
Fallende eple, Veramåla, Småland.
Septembermorgen, Veramåla i Småland.
Høstbjørk nær Lamyr i Merenmarka.
Dette ble et langt innlegg og for å gjøre det enda lenger avslutter jeg med et dikt av Hans Børli (fra samlingen "Som rop ved elver", 1969) som finner anskueliggjørende ord.
Treet
Det store treet,
tålmodig på sitt sted.
Breier skyggen sin varsomt over
mugne lauvblar
muselort på marka.
Leiter stumt med fine rothår
etter en sannhet
i mørket under steinene,
mens den kløftede krona risser
et kart på himmelen:
Syvstjernens gylne katedral-by
i netter når du leiter med blikket
etter høye lys--
Du og treet:
et søskenskap
djupt som jorda.
I suset av sevje
under barken
Din egne drøm: Den stiger
svimmelt famlende
i vindeltrapper av mørke
opp mot
Guds ansikt.
Du står der i vårvinden
med øret presset mot
ru bark.
Og plutselig
vet du ikke om det er
du
som opplever treet
eller treet
deg
