Hei på deg.

Jeg står i en stige og beskjærer "tuntre'et" vårt, en diger kastanje. Kamera henger rundt halsen for sikkerhets skyld, kanskje jeg får besøk av spettmeisunger.

Riktignok der kommer'n, kikker på meg en drøy meter unna, sier liksom "hei på deg", snur seg og bruser litt i fjøra, så stikker'n.

Hei på deg!

En liten kjøttmeis kikker nysgjerrig fram gjennom løvverket og forsvinner så raskt, den også.

Spettmeis i hagen.

Jeg blei gledelig overraska i går da jeg observerte en hel spettmeisfamilie på foringplassen i hagen. Ved nærmere ettersyn så jeg opp til fem av dem på en gang. Skal bli spennende å følge dem utover sommeren, håper de slår seg til her.

Spettmeisen er en samler, her ser det nesten ut som om en av foreldrene lærer avkommet å gjemme frø i en sprekk i barken.

Den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først.

En liten ringmerka pilfink venter på at det skal bli ledig ved frøautomaten.

Mere fra Altanåsen.

Legger ut noen flere blomster bilder fra Altanåsen.

 

Smørblomst.

 

 

 

 

Hvitveis.

 

 

 

 

Skogfiol.

 

 

 

 

Liljekonvall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høylytt kurtise.

 

 

 

Låven på prestegården ved Sylling kirke huser noen par med låvesvaler. Disse to forkynner sin kjærlighet for hverandre og hele verden....sånn velger jeg i alle fall å tolke det.

 

God helg!

 

 

 

Nede på bakken.

De to siste dagene har jeg tilbrakt noen timer krypende nede på skogbunnen  på Altanåsen (Sylling i Lier). Det er en blomstrende og frodig verden der nede, insekter, bregner og blomster, former og linjer jeg ikke ville sett i stående stilling.

Det er bare å bøye seg i gress og lyng for naturens "velordna kaos".

Utsnitt fra frodig skogbunn på Altanåsen, dampende av fuktig forsommer.

 

 

 

 

Ennå er det noen standhaftige hvitveis tilbake.

 

 

 

 

Ikke verst å ligge på magen og se humla rett i øya.

 

 

 

 

Smørblomst og bie.

 

 

 

 

Dette insektet så ganske så uskyldig ut, helt til...

 

 

 



...det snudde seg. Virka nesten som den var litt overraska over å se meg...det er i alle fall en fantasifull tolkning av uttrykket. 

 

 



Sandsvalene på Meren.

 

 

Grustaket på Meren har en av de gjenværende kolonier med Sandsvaler i Lier. Direktoratet for naturforvaltning betegner området som viktig (Naturbase Meren) på grunn av denne bestanden.

 

 

Sandsvala ble valgt til årets fugl i 2010. Kartlegging av bestanden (Stueflotten 2010) viser at bestanden har gått kraftig tilbake i løpet av de siste 30 åra. Årsaken(e) til dette er usikre, men det blir blant annet pekt på forverrede overvintringsforhold i områdene sør for Sahara, med økt ørkenutbredelse og mindre innsekter.

 

 

 

Det går rasende fort når de stryker forbi og det er vanskelig å få skarpe bilder. 

 

 

 

 

Her er fire stykker på vei inn for landing, det sitter fugler i to av hullene også. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Fugl med reirmateriale i nebbet.

Kilder: Sandsvala i Buskerud - kartlegging av Årets fugl 2010 - S. Stueflotten.

  Link:   Sandsvala i Buskerud - kartlegging av Årets Fugl ... - NOF-Buskerud

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING - Naturbase Meren

 Link:    Naturbase | Meren

Fugler på kveldshimmelen.

 

 

 

Låvesvaler og ringduer i fri flukt over en sommerlig kveldshimmel.