…et stykke flyktig idyll…akkurat nok til å minne meg på at det også eksisterer…og kanskje dukker opp igjen…hvem vet
... a piece of fleeting idyll... just enough to remind me that
it also exists... and maybe reappear... who knows
…et stykke flyktig idyll…akkurat nok til å minne meg på at det også eksisterer…og kanskje dukker opp igjen…hvem vet
... a piece of fleeting idyll... just enough to remind me that
it also exists... and maybe reappear... who knows
Vevert
edderkoppspinn, pynta med små vannperler. Tilsynelatende kaotisk trukket mellom
granbuskene, i virkeligheten sinnrikt funksjonelt. Bakenfor gjemmer
novembersola seg i tåkehavet.
Spider webs decorated with small water beads,
seemingly chaotically drawn between the spruce bushes, in reality functional. Beyond the November sun hides in the fog.
Novembersola tar tidlig kvelden, avslutter bak nærmeste åsrygg før klokka er halv fire…men
dens sorti kan være heftig, en fargerik happening, en sky satt i brann…et flammende
lysshow .
The November sun takes a early evening behind the nearest
ridge... but its sortie can be fierce, a colorful happening, a cloud set on fire...
a blazing light show.
et bilde av noe som har vært og fremdeles er… / a picture of something that has been and still is...
Morgensola byr opp nattetåka til en forsiktig dans. Sola fører, nennsomt
og forsiktig, mellom høylys og skygge, lokker med seg tåka inn mellom trærne.
The morning sun and the night fog in a gentle dance. The sun gently leads between lights and shadows, luring the fog in between the trees.
Skydekke henger rett over trea på åskammen langt bak. Regnet
strømmer ned, jamt og trutt, septemberregn, etterårsregn. Sparsomt lys, selv
midt på dagen, mollstemte duse farger, grånende valører innover i en høstscene.
Et bakgrunnsteppe for litt betimelig vemod.
Et lønneblad på drift nedover elva. Ettermiddagssola,
filtrert gjennom et høstgult bladverk langs bredden, setter farge på vannet / A maple leaf drifting down
the river. The afternoon sun, filtered through an autumn yellow foliage along
the banks, adds color to the water
Septemberkveld, en avblomstra nøkkerose i et skogstjern… det går mot høst.
September evening. a deflowered water lily in a forest pond...autumn is on track.
Kveld i våtmarka og en hegre på jakt etter noe spiselig.
Evening in the wetland and a heron looking for something edible.
Augustkveldens siste varme solstråler lyssetter en mosegrodd
stein. Vannet speiler idyllen. Opplevelsen varte knapt et par minutter før alt
lå i dyp skygge…
The last warm sunrays of the August evening illuminate
a moss-covered rock. The water mirrors the idyll. The experience lasted
barely a few minutes before everything was in deep shadow...
Jeg kjente engang en kar som noen ganger gjerne ville være cowboy…
så da var han det, i full mundur. Han var alltid hyggelig å møte, alltid tid
til en prat… og han poserte gjerne foran kamera.
Slik jeg opplevde det, var han en mann med mot til å være
seg sjøl.
Med utsyn fra en rullestein et sted på Jæren, mønstrer jeg i
fantasien på den gamle stolte Colin Archer skøyta med kurs mot nye horisonter.
Du dukka opp i livet
mitt igjen
som om du aldri hadde
vært borte.
Vi gjenoppdaga
hverandre tillitsfullt.
Jeg er dypt takknemlig
for det som var.
øyeblikket forsvinner
på raske vinger
myriader av
forbigående glimt
et påtrengende
apropos…
Linerla, ikke mye i ro
kvikke uforutsigbare bevegelser
lynrask luftakrobat.
Likevel, sittende på en elvestein
et billedlig utrykk
for ro og harmoni.
I noen velsigna sekunder
får jeg pusta
helt ned i magan.
regn og et enslig klissvåt hengehue av ei linerle
kort gjensidig betraktning før'a forsvant
rakk å forsterke vemods stemninga
Å stå under et tre en stille kveldsstund, høre rødvingetrostens reine fløytetoner, er en gave.
Et vakkert lydsatt frikvarter
fra vår tids tordnende kakofoni av krig og lidelse.
Det er ikke
helt uvanlig å få et lite glimt av Nøkken i Glitreelva. Han er sky, forsvinner
like fort som han dukker opp. Men, litt flaks, satt og hvilte på en stein nær et
stryk med kamera på fanget. Plutselig dukka’n opp, dekt av skum, så på meg med
ett forbausa, skremt blikk og forsvant i samma sekund.
Jeg skvatt, trykke
ned utløser’n bare av vanvare, nøkken foreviga - flaks.
Øyeblikket en opplevelse
med raske vinger,
flyktig som vanndråper i lufta.
Kan fanges i et bilde
som en antydende kopi,
originalen er for lengst historie.
Å møte denne lille krabaten, i en liten løvskog et par kilometer fra der jeg bor, var mer enn nok til å gjøre dagen spesiell. Et lite opphøyet øyeblikk i hverdagen som gir så mye på så mange nivåer. En stille kriblende glede og et snev av optimisme.
Takk lille ugle.
Grana er fornøyd med
sitt eget speilbilde, alt annet er jo forkastelig.
Mirroring.
The spruce was pleased with her own reflection, everything else would be reprehensible.