I mellom regndagene....

....er det  dager hvor det grå skydekket sprekker og en bleik solskive viser seg.

 Områder i Merenmarka hvor det til vanlig er fuktig ser nå ut som små sumpområder. Hvis en trenger gjennom den tette planta granskogen, finnes det små områder med eldre blandingsskog, myrtlendt grunn og delvis gjengrodde dammer. Små perler av noen plasser som gir assosiasjoner til mere tropiske områder.





Tistel i solnedgang.

Tistelen, Skottlands nasjonalblomst, hører til de sorter blomster som gleder oss helt fram til frosten tar dem.





Høsttegn på Barlindåsen.

Jeg går mye på Barlindåsen i Merenmarka fordi det er så fint der. På tross av brutal nedhogging av den fine furu og granskogen som var der er det fortsatt  fint der oppe. Det står igjen små grupper av skog, ispedd barlind (derav Barlindåsen), det er også et kalksteinsområde hvor det flere steder ligger skulpturelle formasjoner oppe i dagen. Et par steder krysses åsen av kløfter, nesten som små canyons kledd av dypgrønn mose. På heldige dager har jeg møtt elg og hare der, og innimellom skremt opp orrfugl. Det finnes en rekke arter av småfugl som hekker og lever i området og jeg vet om et grevlinghi godt skjult i skogen.

Nå på tidlig høsten synes jeg det er spesielt fint der oppe. Det høye gresset har fått en gul farge og ormegresset er i et mellomstadie mellom brunt og grønt, med riktig lyssetting oppleves det vakkert.

Småting i svart/hvitt.

Her er noen små detaljer langs en skigard, de fleste fotografert i motlys med hard kontrast, noe jeg synes gir en fin grafisk effekt.

Blåtime i moseskogen 2.

Synes jeg vil ta med disse bildene fra samme turen.

For de som måtte være interessert har jeg tatt med eksponeringsdata satt opp under hvert bilde, jeg har også brukt stativ på alle sammen. Kamera er et Nikon D700 med et 24 -70mm, f.2.8 zoomobjektiv.

 70mm, f.11, 1/25 s., eksp.komp. -2 EV, ISO 200



24mm, f.11, 6 s.,eksp.komp. -1,7EV, ISO 200

24mm, f.11, 1,35 s., eks.komp. -2,7EV, ISO 200

35mm, f.11, 1.6 s., eks.komp.-2 EV, ISO 200

35mm, f.2.8, 1/15 s., eksp.komp. -2 EV, ISO 200

35mm, f.11, 20 s., eksp.komp. -1,7 EV, ISO 200, penlight lykt ca. 3 s. på stubben

200mm, f.11, 1/13 s., eksp.komp. -2 EV, ISO 200, beskjært.

På turen ned mot bilen etter et par fine timer på kne i mosen, dukket denne apelsinen av en måne opp over grantoppene.



Blåtime i moseskogen.

Flere av skogområdene i Merenmarka har har bunnen dekket av tjukk grønn mose. Sammen med råtne trestubber, store enkeltstående kalksteiner, bregner og granlegger med røtter over bakken, utgjør det fint isenesatte motiver.

Forrige kvelden var jeg der i skumringen og fotograferte noen utsnitt.

 

Smultronställen.



De fleste har vel ett eller flere "smultronställen", steder som vi har en helt spesiell tilknytning til. Det kan ofte handle om noe udefinerbart, basert mer på ulike sanseopplevelser som syn, smak, hørsel, lukt og intuisjon, enn på noe vi kan uttrykke intellektuelt.

Et av mine ligger i Muggedalen, en del av Hedalens fjellskoger mot Vassfaret. Det er et svaberg med myr i overkant og i bånn, nedover steinsia renner en liten bekk og på hver side er det sparsom vegetasjon ut mot skogen.

Jeg forsøker, og kommer til å fortsette med det, å uttrykke noen av mine opplevelser herifra i bilder, som her en gråværsdag tidlig i august.



Skisser fra skogen.

På vei ned fra Gjevlekollen i går kveld, med en lav sol som vekselvis kom og gikk, tok jeg disse bildene. Det ble en serie med intuitive avbildninger av hva jeg så, uten å tenke så mye over om det var et bra motiv eller ikke, derfor kalt skisser.

Valgte ut en håndfull av en lengre serie med likt og ulikt. For min del virker det inspirerende å forsøke å bevege meg litt bort fra det mer planlagte og overveide til mer ureflektert å "fange" det jeg ser i øyeblikket. Så kan jeg heller i ettertid se om jeg kan få noe ut av det i "det digitale mørkerommet".

Været.

Det har vært en fuktig sommer så langt, det høres også ut som om dette er slik sommerne vil bli framover. Mens vi alle venter på bedre tider, de fleste av oss uten å gjøre noe for det, så får vi glede oss over at gråværet inn i mellom sprekker opp og sola skinner.

Sola jager bort regnværs skyene og driver vanndampen ut av et søkk vått terreng.

Det rennende vannet fanger opp sol gullet.

Kontraster i landskapet.

Noe av det som inspirerer ved Vesterålen er kontrastene i landskapet. De hurtige vekslingene i værforhold, fra strålende sol til tåke eller regn på kort stund, skiftinger i terrenget, fra åpne, vide landskap, til bratte fjell og steinurer.