Ett av to nedlagte småbruk i Merenmarka som ennå ikke har rast sammen er Lamyr, nær Avdal.
Det gir alltid litt rare følelser å gå forbi der, særlig i skumringstimen. Det grå slitte tømmerhuset og låven som står av gammel vane gir meg en vag opplevelse av noe tilstedeværende, som et minne. Ikke noe mystisk eller spøkelsesaktig, mer i forlengelsen av å fantasere om folks hverdagsliv på et småbruk i skogen i en ikke altfor fjern fortid. Det at husene står der og at jeg har gått forbi noen hundre ganger med fantasiene mine gjør at jeg i glimt blander korta og husker tilbake hvordan det var.
Hvis jeg får fortsette å gå her noen år framover vil husa være borte og illusjonen vil sikkert bleikne, tygd opp av tidens tann....litt vemodig.
Lamyr fotografert sist februar. Resten av bildene er tatt i dag.
I vindus speilbildet ser jeg meg sjøl.....der inne (tidens tann har tyggd litt på fotografen også).