Hei på deg.

Jeg står i en stige og beskjærer "tuntre'et" vårt, en diger kastanje. Kamera henger rundt halsen for sikkerhets skyld, kanskje jeg får besøk av spettmeisunger.

Riktignok der kommer'n, kikker på meg en drøy meter unna, sier liksom "hei på deg", snur seg og bruser litt i fjøra, så stikker'n.

Hei på deg!

En liten kjøttmeis kikker nysgjerrig fram gjennom løvverket og forsvinner så raskt, den også.

Spettmeis i hagen.

Jeg blei gledelig overraska i går da jeg observerte en hel spettmeisfamilie på foringplassen i hagen. Ved nærmere ettersyn så jeg opp til fem av dem på en gang. Skal bli spennende å følge dem utover sommeren, håper de slår seg til her.

Spettmeisen er en samler, her ser det nesten ut som om en av foreldrene lærer avkommet å gjemme frø i en sprekk i barken.

Den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først.

En liten ringmerka pilfink venter på at det skal bli ledig ved frøautomaten.

Mere fra Altanåsen.

Legger ut noen flere blomster bilder fra Altanåsen.

 

Smørblomst.

 

 

 

 

Hvitveis.

 

 

 

 

Skogfiol.

 

 

 

 

Liljekonvall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høylytt kurtise.

 

 

 

Låven på prestegården ved Sylling kirke huser noen par med låvesvaler. Disse to forkynner sin kjærlighet for hverandre og hele verden....sånn velger jeg i alle fall å tolke det.

 

God helg!

 

 

 

Nede på bakken.

De to siste dagene har jeg tilbrakt noen timer krypende nede på skogbunnen  på Altanåsen (Sylling i Lier). Det er en blomstrende og frodig verden der nede, insekter, bregner og blomster, former og linjer jeg ikke ville sett i stående stilling.

Det er bare å bøye seg i gress og lyng for naturens "velordna kaos".

Utsnitt fra frodig skogbunn på Altanåsen, dampende av fuktig forsommer.

 

 

 

 

Ennå er det noen standhaftige hvitveis tilbake.

 

 

 

 

Ikke verst å ligge på magen og se humla rett i øya.

 

 

 

 

Smørblomst og bie.

 

 

 

 

Dette insektet så ganske så uskyldig ut, helt til...

 

 

 



...det snudde seg. Virka nesten som den var litt overraska over å se meg...det er i alle fall en fantasifull tolkning av uttrykket. 

 

 



Sandsvalene på Meren.

 

 

Grustaket på Meren har en av de gjenværende kolonier med Sandsvaler i Lier. Direktoratet for naturforvaltning betegner området som viktig (Naturbase Meren) på grunn av denne bestanden.

 

 

Sandsvala ble valgt til årets fugl i 2010. Kartlegging av bestanden (Stueflotten 2010) viser at bestanden har gått kraftig tilbake i løpet av de siste 30 åra. Årsaken(e) til dette er usikre, men det blir blant annet pekt på forverrede overvintringsforhold i områdene sør for Sahara, med økt ørkenutbredelse og mindre innsekter.

 

 

 

Det går rasende fort når de stryker forbi og det er vanskelig å få skarpe bilder. 

 

 

 

 

Her er fire stykker på vei inn for landing, det sitter fugler i to av hullene også. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Fugl med reirmateriale i nebbet.

Kilder: Sandsvala i Buskerud - kartlegging av Årets fugl 2010 - S. Stueflotten.

  Link:   Sandsvala i Buskerud - kartlegging av Årets Fugl ... - NOF-Buskerud

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING - Naturbase Meren

 Link:    Naturbase | Meren

Fugler på kveldshimmelen.

 

 

 

Låvesvaler og ringduer i fri flukt over en sommerlig kveldshimmel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sein kveld ved elva.

Jeg har satt opp foto teltet på et litt utilgjengelig sted ved Glitreelva. Plassen er omgitt av tett storvokst løvskog og marka dekket av bregner og hvitveis. Jeg var på plass ca. kl.2100 i går kveld etter å ha delvis sklidd meg ned en lang, bratt og leirete skråning. Det var glatt og vått etter det langvarige regnet vi har hatt den siste tida.

Vel inne i teltet var det bare å nyte den vakre kveldsstemningen, akkompagnert av lyden fra elva og krydret av vår lukten fra den fuktige jorda. Håpet var at det kanskje ville komme noen rådyr ruslende langs elvekanten, men det gjorde det ikke denne kvelden. Jeg fikk imidlertid besøk av en trost nede ved vannet og etter hvert kom det også svømmende en laksand. Anda poserte perfekt i det sparsomme kveldslyset og satte punktum for en lyrisk stemt vår kveld ved elva.

300mm. - Apt.5,6 - Sh.1/80s. - Iso 3200 - kl.2126.

 

 

 

 

 300mm. - Apt.2,8 - Sh.1/400s. - Iso 6400 - kl.2205

 

 

 

 

300mm. - Apt.2,8 - Sh.1/60s. - Iso 6400 - kl.2222

 

 

 

 

300mm - Apt.2,8 - Sh.1/250s. - Iso 6400 - kl.2223 

 

 

 

 

 300mm - Apt.2,8 - Sh.1/60s. - Iso 6400 - kl.2225

Mange dråper små...

...gjør en stor å'. Lundsbekken, som jeg også viste bilde av i november i fjor, har igjen avansert fra bekk til middels stor elv. Store nedbørsmengder den siste tia har hatt samme virkning på bekken som anabole steroider på en stormannsgal styrketrener. Virkningen vil forsvinne like fort også, bare det slutter å regne.

Men, den er ganske staselig da, der den kaster seg utfor kanten og stuper nedover skaret før den blir en del av Glitrelva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For øvrig er det ganske vått overalt. 

 

 

 

 

Vår i svart/hvitt.

Her er noen svart/hvitt (arkiv) bilder fra våren her i Lier. Det første fra kulturlandskapet på Meren, det andre er tatt i nærheten av Stampebekken på Sjåstad og de to siste fra Holsfjorden i Sylling.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flyktige møter på Barlindåsen.

Etter hyggelig 17.mai feiring i Hønefoss med svigermor og i Lierbyen med barn og barnebarn er jeg godt fornøyd med hornmusikk og folk. Godt da å få av seg festklea og ta seg en liten tur på skauen. På vei nedover Barlindåsen fra Mastedalen mot Lundsbekken møtte jeg flyktig et par av de som har dagene sine her oppe.

Reint fotografisk ble gjengivelsen av møtene heller uskarpt, men sånn er det jo, situasjonen er der i det ene sekundet, er over i det neste, flyktige møter kan ha en tendens til å forbli noe ut av fokus.



 

 

 

Først en trost som vakkert forkynte sitt eierskap til området  fra toppen av en granbusk, han kasta seg på vingene i samme sekund jeg hevet kamera til "skudd posisjon".

Så en elg, muligens en bortvist fjorårskalv, som skvatt fram bak en granbusk, forsvant over hvitveisfeltet, ut over åskammen og ned i skogen til venstre for meg. 

 

 

 

 Til slutt et motiv som er noe lenger til stede og som viser at Barlindåsen også har pynta seg til 17.mai.

 

Vår i fjellskogen.



 

 

 

 

Sakte men sikkert våres det i Hedalens fjellskoger. Her oppe på mellom 800 og vel 1000 meters høyde er det fortsatt mange og store snø flekker og bjørka har ennå ikke fått museører. Men vår er det, her framstilt i lett kaffetona svart / hvitt.

 

 

 

                                                                                                             (2012)

 

 

 

 

                                                                                                                                                      (2012)

 

 

 

 

                                                                                                (2012)

 

 

 

 

                                                                                                                                                        (2012)

Grå vær

Høytrykket forsvant og det ble gråvær, men temperaturen holder seg på vår og det syder av det over hele Merenmarka.

Trosten synger sine nydelige triller og markerer sitt område.

 

 

 

 

Et ringduepar møter hverandre høyt oppe i dyp forvissning om at de er et par.