onsdag 17. juli 2013

Vippetangen.



I dag legger jeg ut noen bilder av en type som vanligvis faller utenfor det så kalte naturfotografi. Men, det er jo en type landskapsbilder, urbant landskap kanskje, i alle fall det som var noen av "bildene" jeg så i min oppvekst.

Jeg tilbrakte noen timer på Vippetangen i Oslo tidlig i dag morges. Hadde ærend i by'n og benytta noe av ventetida til å gå rundt på gamle tomter og mimre litt.

Mye har endra seg i Oslo, men Vippetangen er av en eller annen grunn omtrent som den var for mer enn femti år siden. Kornsiloen er den samme grå betongrørskolossen, den virker fortsatt imponerende på meg. Fiskehallen står der også, det er til og med drift der med tilhørende fiskelukt. Ferga fra Hovedøya, min barndoms øy, legger til på omtrent samme sted, selv om det selvfølgelig ikke er samme ferga. Danskebåten er også en annen, mye større, men den kommer inn samme leden forbi Dyna og Kavringen fyr. Folk står fortsatt langs båt-rekka og beundrer den vakre innseilinga til by'n. Langs kaia fra fiskehallen og bortover mot festningen står fortsatt folk i lange rekker og fisker pir. Fisk får de også, i bøtte vis, eneste forskjellen er at nå er det innvandra nordmenn som står der og høster av fjordens overskudd.

Jo'a, disse bildene har jeg hatt på netthinna før.




 Vippetangen med kornsiloen ruvende bak, en del av den gamle fiskehallen til venstre og fergekaia i forgrunnen. Hovedøya ferga la til helt innerst til venstre i "gamle dager".



Ferga legger fortsatt til på samme kaia, bare lenger ut. I bakgrunnen ses Hovedøya, det store mursteinshuset lengst til venstre var mitt barndomshjem.



Spurv som tar seg et sand bad.



 Her sitter og står folk, håver inn fin pir, eller rettere sagt var den vel så stor at det heter makrell.



 Spurv finner noe å spise i is avfallet fra fiskehallen, utsikten bakover er mot Sjøfartsmuseet og Framhuset.



 Skogen av master fra seilbåtene på Revierhavnens båtforening ute på Hovedøya, er den samme som dengang jeg var gutt.



Kråkeungen venter utålmodig på at en av foreldrene skal komme med noe mat.



 Ferga mellom Vippetangen og øyene i indre Oslofjord på vei inn mot kaia.



 Danskebåten har vokst ut av sitt skinn siden jeg var guttunge, men den følger fortsatt samme leia inn til havn.



 Passasjerene, her representert ved Solveig, Geir og Camilla, står fortsatt å lener seg mot rekka mens de nyter innseilinga til Oslo i morgensola.




"Ilandslusing" fra danskebåten.



tirsdag 16. juli 2013

Fast gjest.



Helt siden sist høst har vi hatt et ekorn som trofast gjest på fôringsplassen i hagen. Etter hvert som  bikkjene, særlig Uma, har begynt å forstå at gjesten ikke er lovlig jaktbytte, slapper den mer av. Fortsatt er den vaktsom og følger godt med, men forsyner seg godt både av solsikkefrø og peanøtter.




















mandag 15. juli 2013

Det helt nære.



Hvis jeg huker meg ned og samtidig fokuserer inn i blomstermylderet i grøftekanten, åpenbarer det seg en ny verden der inne. Ja, sånn er det vel, får ikke med meg så mye ved å innta en ovenfra og ned holdning, må nok bøye knea iblant.























torsdag 11. juli 2013

Bare sommer.




En av de derre sommerdagene jeg går å drømmer om hele vinteren, bare varm, lat, solfylt herlig sommer. Sitter i den hjemmelaga hagestua, spiser pizza, drikker bayer, og kjenner at det er godt å være til. Det kan ikke få blitt mer sommer enn det er har vært i dag.

 Kikker på hakkespetten borte på fôringsplassen, han kikker tilbake. Ser på refleksene av kveldssola i noen gamle ølflasker som henger til pynt. Ser hvordan sommerblomstene gløder i det seine motlyset. Morer meg over bikkjenes halvhjerta lekeslossing på plenen.

Sitter helt rolig og fotograferer sommerøyeblikket rett forann nesa mi.

















































tirsdag 9. juli 2013

Trollet.









Trollet.

 Ækk’e mange som ser troll lenger,
synd det – også for trollet.
Han liker å bli sett og skremme litt,
ingen ser’n – så ingen gyser.

 Lite igjen av mørk trollskau er’e også,
blir for lyst på flathøgd mark.
Så derfor sprakk de fleste beista,
bare noen er igjen.

 Som denne gubbent gjemt i Hedal skauen,
sliten, gammal, mosegrodd.
Heldig for meg det å slumpe til og møt’en,
få friska opp et halvglemt grøss.




lørdag 6. juli 2013

Mer fra Muggedalen.



Foreløpig siste presentasjon av sommerbilder fra fjellskogen i denne omgangen.


Lavskrika i lydløs flukt gjennom bjørkeskogen.




 Lavskrika, fjellskogens fugl, tillitsfull og nyskjerrig.




 Uma skuende utover myrlandskapet, som en ekte vannspaniel trives hun ute i bekken.




Gammelt trevirke.




Mose og lav,




Tettegras - i linken under beskrives plantens folkemedisinske anvendelse. 




 Fjellparti med myrlendt terreng, reinlav og lyng i bakgrunnen og sveltull i vannet i forgrunnen. http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/tric_alp.htm

fredag 5. juli 2013

Detaljer fra fjellskogen.




Her er noen bilder av mindre utsnitt fra det samme svabergsområdet som i forrige innlegg.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

torsdag 4. juli 2013

Sommer i fjellskogen.



Muggedalen i Sør Aurdal ligger på ca.870 moh., med koller til i overkant av 1000 moh. Spredt fjellskog, myr og vann, med Muggedalsvannet sentralt beliggende, preger området. Hittil i sommer temmelig mye vann.

Her følger noen bilder fra forrige uke.


Myrbekk over svabergsområde, vanligvis under halve størrelsen på denne årstida.









Nedenfor svaberga går bekken over i en ny myr, før den renner ut i Muggedalsvannet som skimtes i bakgrunnen.





Gammel, einergrodd setervoll kl.0217 på natta.




Samme setervollen ved solnedgangstider, ennå våt etter siste regnskur.



mandag 1. juli 2013

Sommerblomster langs Linna.



I grøftekanter langs veiene er det nå mange steder en praktfull blomstring. Jeg gikk en liten tur langs Linna, fra Sjåstad i retning Meren, i går ettermiddag og fikk med meg noen nærbilder av blomster, særlig forvalurt og prestekrage. Når jeg bøyer meg ned og går tett innpå blomstene, åpenbarer det seg et yrende liv av fluer, bier, humler, edderkopper og mye mer.

Et lite skår i gleden er den hurtige spredningen av lupiner, særlig langs Åmotveien, disse hører ikke hjemme i norsk natur, fortrenger opprinnelige markblomster og bidrar derved til å forstyrre den økologiske balansen i grøftekanten.