Gulspurv i hagen. / Yellowhammer in the garden.

Gulspurven dominerer på foringsplassen i hagen for tiden, allikevel synes jeg nok det blir færre av dem for hvert år....håper det bare er innbilning. 

 Yellowhammer  dominates on the feeding place in the garden for the time being, anyway, I think they have decreased in number compared to previous years. ... hope it's just imagination

 Kastanjetreet skyter kraftige knopper. The chestnut tree shoots powerful buds.

Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. Bestanden har nå tatt seg en del opp. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Frøspiser, men tar også noe insekter. Stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet.

STORE NORSKE LEKSIKON

Svarttrost på Barlindåsen.

En rusletur på Barlindåsen rundt solnedgangstider akkompagnert av svarttrostens vakre sang i grantoppene gir en solid dose vårfornemmelse til en vinterlei sjel.

Vårdag i skogen.

Selv om nettene fortsatt er kalde har våren for alvor gjort sitt inntog. Oppe i Merenmarka ligger det fortsatt mye snø, men den er på sterkt vikende front, det sees på bekker og elver her nede i bygda. Fuglene er våryre og holder det gående med sang og kurtise. Det grønnes på bakken og lyser i blått, hvitt og gult mellom brunt fjorårsløv.

Vi går en hektisk tid i møte.

Flaggspett i tørt grantre.

Rett før hvitveisen springer ut for alvor i lauskogen.

Langs Stampebekken.

Nå begynner det å bli fart i snøsmeltinga oppe i Finnemarka med det resultat at bekker og elver svulmer. Her er noe bilder fra en kveldstur langs Stampebekken fra Oddeval og ned mot Sjåstad.

Bare blåveis...

...som slett ikke er bare bare, men en av de fineste av våre markblomster, synes nå jeg. Fargen kan variere fra nesten hvit, via et spekter av blåfarger over til bortimot rødt, avhengig av gener og jordsmonn.

Noen ganger opplever jeg at blomsterbilder blir spennende hvis jeg bruker et dedikert makro objektiv, stor blenderåpning for dus effekt og utviska bakgrunn og sist men ikke minst går tett innpå blomstene

Blåveis og Tysbast.

I sørhellinger har blåveisen allerede blomstra en stund. Nær der jeg bor er det en slik helling med kalkholdig tørr grunn og med rikelig blomstring.

Spredt på samme sted blomstrer Tysbasten på bar kvist, med noen få blader på toppen som en krone, vakker og svært giftig.

April i fjellskogen 3.

Jeg blir nok aldri ferdig med å la meg fascinere av fuglene i fjellskogen (og alle andre steder). De er ikke alltid så lette å fange på bildebrikka - i det ene sekundet er de der, i det neste borte. Å fange dem i flukt er heller ikke enkelt, de kommer fort, i uregelmessige bevegelser og mellom kvister og greiner som påvirker fokus. Men det er så fint å stå bare helt rolig, lenge, følge med dem og kjenne gleden ved å være så privilegert at jeg får oppleve dette.

 Svartmeis.

 Grønnfink.

 Svartmeis.

 Kjøttmeis.

Toppmeis.

April i fjellskogen 2.

Selv om det stedvis ligger opp til 1 1/2 meter snø og skareføret vil holde lenge ennå, er det sikre vårtegn nede ved Muggedalsvannet. Elva begynner å komme til syne og sola lager de åpne råkene større for hver dag. Snøen er ikke myk lenger men hard og isete, kontrastene blir skarpe mitt på dagen men litt mykere i kveldssola.

 HDR

 HDR

April i fjellskogen.

En uke i fjellskogen med skareføre og vårsol...herlig. Noen bilder ble det også, her litt fra fuglelivet. Det merkes på dem at dagene blir lysere, sola varmer og sangen er tilbake.

Mønstre i tre.

Det er mange spennende mønstre i den gamle låve klengingen på Rønningen, mønstre som er forsterket av vær og vind - med en patina skapt av tidens tann.

Rønningen 2.

Viser noen bilder inne fra fjøset. Her er det trangt og en innredning som antagelig så ut sånn i 1920 åra også. Opp under taket henger fortsatt girlandere av fluepapir, i et hjørne står en gammel sink melkebøtte og på veggen henger en ljå. Det er ikke vanskelig å mane fram bilde av et intimt miljø med nærhet mellom mennesker og dyr.

Jeg tenker at dette er spor av et stykke arbeids hverdag det ville være fint å bevare.

 HDR.

  HDR.

 HDR.

Rønningen.

Dette er plassen Rønningen på Meren i Lier. Stedet var en husmannsplass under gården Nordre Meren fram til 1900. Brødrene Kasta, unkarer og bestevenner, bodde på småbruket i 75 år inntil de sommeren 2006 på grunn av helseproblemer ble innlosjert på Villa Skaar i Sylling hvor de fortsatt bodde sammen. Det ble offentlig brudulje da kommunen ville nekte dem å bo på samme rom fordi økt pleiebehov gjorde at de skulle flyttes til Liertun og til to forskjellige avdelinger. Historien endte heldigvis med litt anstendighet og brødrene fikk fortsette å bo sammen. Erling, den eldste, døde ikke så lenge etterpå mens Karl var blandt oss til i fjor.

Plassen har altså ligget øde i nærmere 8 år, den bærer preg av det. I den grad hus kan se ut som de er ensomme og triste, så gjør disse det, som om de savner Kasta brødrene.

This is the smal farm Rønningen on Meren in Lier. The place was a smallholding belonging to the farm Nordre Meren up until 1900. The brothers Kasta, bachelors and best friends, lived on the farm for 75 years, until 2006. 

The square has been deserted for almost 8 years, it bears the stamp of it. 

 Våningshuset - front.

 Våningshuset - bak.

 Sidebygning.

Fjøs, stall, låve, mm.

Inngang til ved bua.