Vår i våtmarka.

Mandag morra kl. 0545 på plass i fugletårnet ved Lierelvas utløp. En tynn månesigd er på vei opp over skogsområdet øst for elvedelta. Iskald vind, 2-3 grader minus og minst en time til sola kommer over tretoppene. 

  Et knoppsvanepar kommer drivende nedover med hodet bakover kroppen, ser ut som to hvite sakkosekker. De våkner når de kommer ut i mer åpent farvann og svømmer rolig oppstrøms igjen.

 Småfuglene er godt i gang med å forsyne seg fra foringplassen ved tårnet, her sitter en gulfink inne blant ore trærne.

 Blåmeis på matjakt.

 Sola har så vidt kommet opp, varmer ikke noe særlig, men gir et fint motlys.

 Denne laksanda ser ut til å jobbe iherdig for å fange en utkårets oppmerksomhet.

 En knoppsvane går inn for landing for så å dandere seg i morra sola på en sandbanke som dukker opp ved fjære sjø.

 Pilfink som varmer seg i sola.

 Laksand.

 Elvebredden i "Skagenlys".

Blåmeis i oversikt positur.

Bokfink.

Litt ut på formiddagen løyet vinden noe og sola varmet godt, med kaffe og matpakke var tilværelsen en stakket stund fullkommen.

Farvel til vinteren.

I alle fall her i lavlandet må vi vel ha lov til å håpe på at nå er våren her.

Snøen i Merenmarka er grovkorna, skaren bærer en stund utover formiddagen men så brister den og viser tydelig at den er på vikende front.

Pistrete gress og blomsterstengler fra sist sommer titter fram og lager grafiske effekter i det harde formiddags lyset.

Litt lengre ned i Finnemarksveien, nærmere Sjåstad gård, blomstrer de første blåveis og hestehov.

I knippet av vårblomster tar jeg også med Mhoraig  fra Scottland og Ruth fra sør i England, som ytterligere lyste opp Merenmarka i helga.

Ikke våren kanskje...

...men de siste dagene har vist at den nærmer seg i alle fall. Vi får vel antagelig en dose vinter til, men bildene under, fra Glitre elva sist fredag, er en forsmak på hva som snart settes i bevegelse.

 Frost om natta og varme om dagen vil skape et utall av is former i elver og bekker.

Ved Glitre elva....

 ...noen timer i går, en praktfull dag nesten vårlig.

 Først kom ei skjære som oppdaga noe mat på isen.

Etter intens skytteltrafikk mellom elva og skogen, var maten raskt forflytta til skjulte depoter.

 Etter noe tid dukket en fossekall, med fisk i nebbet, opp.

 Fisken blei fille rista og så svelga hel.

 
Matpause.

 Fossekallen, vår nasjonalfugl, i rett miljø

Fossekallen er et taknemmlig foto objekt. Den er ikke særlig sky,den så meg godt men jeg holdt på med fotograferingen. Store eller brå bevegelser liker den imidlertid ikke og stikker, men bare vær tålmodig, den kommer tilbake.

Knoppsvanene i Holsfjorden...

...har så langt nytt godt av en forholdsvis mild vinter.

Her er mor og to årsunger i gang med å "beite" på bunnen i en grunn vik.

Fjellskogens fugl.

Vi har en hytte i Muggedalen. Den ligger 850 moh. og er omgitt av myrer, vann og fjellskog. En hyppig og fargerik gjest både sommer og vinter er lavskrika, fjellskogens fugl. Det spesielle med denne fuglen er at den ikke er redd folk, den oppsøker oss og enkelte tillitsfulle eksemplarer tar til og med brødbiter fra hånda.

Mer lys...

                                       

                          ...for hver dag.

Sola sto opp kl. 0908 og gikk ned kl. 1547, dagen er blitt 43 minutter lengre siden vintersolverv.