Frossent løv.

Snøen lar vente på seg og barmarka veksler mellom å være mørk og våt den ene dagen og lys rimfrossen den andre.

Løvverket kan være ganske fint der det ligger på bakken i tilfeldige mønstre, med ulike jordfarger og  sømmer av rim.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Grattulerer med da'n.

I dag er det ett år siden denne bloggen starta å rulle og gå. Det er jeg fornøyd med på den måten at jeg har klart å holde kontinuitet i den og at det ikke har vært et pes, men moro.

Det blir mye natur, mye skau og mest fra nærområdet. Jeg ser at jeg gjentar meg sjøl en del, selv om jeg bestreber meg på å forsøke å se motivene fra andre og nye perspektiver. Utfordringen er å se motivene i det nære, det som omgir meg der og da, i beste fall fange en stemning som oppleves ved det jeg ser. Jeg legger vekt på komposisjon, få fram lys og (eventuelt) farge slik jeg ser det, og helst at bildet holder et anstendig estetisk nivå.

Det viktigste av alt er at det gir meg mye glede og mening å holde på , i alle ledd, forberedelser, være ute i naturen og fotografere, etterarbeidet på PC'n og publisering i bloggen.

Opplevelse av et bilde hører vel med til de ting som er  subjektive av natur. Det er vel ikke noe objektivt mål på hva som er et godt, meningsfylt, stemningsfullt, dårlig, kjedelig, vakkert eller engasjerende bilde. Jeg ser vel det jeg ser ut fra hvem jeg er, med utgangspunkt i hva biologien har utstyrt meg med og hva livets mangslungne erfaringer har gjort med meg. Så står jeg der med en smak og et bildesyn som en sum av ubevisste forhold og bevisste refleksjoner. Sånn er det med meg og sånn er det vel med andre også.

Det er et høyt ønske med fotograferingen  at det i noen grad også kan gi noe til andre, gjerne noe av det jeg prøver å få fram i det jeg beskriver over. Jeg får noe tilbakemelding fra folk, via e-post eller muntlig, som ser på bildene i denne bloggen. Noen sier også noe om hva de tenker om dem og hvordan de opplever dem. Det er kjempestas hver gang dette skjer.

Et stort ønske på ett års dagen er at det framover kan komme noen kommentarer under selve blogginnlegget, slik at det syns for andre (det er et eget kommentarfelt under innlegget). ( Noen sier de har forsøkt det og at det har vært så omstendelig at de har gitt det opp? Fint hvis jeg kan få noen tips om hva det handler om og hva jeg eventuelt kan gjøre for å bedre denne muligheten).

Et ønske nummer to, er å få noen flere medlemmer/følgere av bloggen. Jeg vet at vi nærmest invaderes av bilder i alle former for media, tross dette håper jeg likevel på noen flere "besøkere" på disse sidene. Kanskje noen av dere som er innom fra tid til annen kan anbefale bloggen for  andre potensielt interesserte (adressa er: http://rogerasksimonsen.blogspot.com /  )?

Vel, det går i alle fall an å ønske.

 

Jeg går løs på et nytt år og håper på like mye utbytte i forsetningen.

Til slutt, en stor takk til de som har fulgt meg!

De to trofaste, Uma og Chaplin, som har fulgt meg på hver eneste tur. De kjenner meg etter hvert så godt at bare jeg stiller opp fotostativet, setter de seg tålmodig og venter. Her er vi i Merenmarka opp mot Overskylda.

 

 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                               (HDR)

De tre bildene over er fra området rundt Siljuseter. 

 

 

 

Åmot

Åmot (elvemøte), heter området der Glitra og Nordelva møtes og blir til Lierelva. Området er kupert med løvskog langs elva og ellers mye kulturlandskap med beitemark.

 

 

Beitedyr på frossen mark ved Åmot.

 

 

 

 

Frossne vekster langs elvekanten.

 

 

 

 

Tre bilder fra en løvskogskledd bekkeravine nær elveløpet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sanden.

Nedenfor Altanåsen i Sylling ligger en idyllisk liten sandstrand, som følgelig heter.... Sanden. Rett ut i Holsfjorden ses Storøya, Mellomøya og Kavringen. Her følger noen bilder fra en morrastund ved vannet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Seinhøst i våtmarka.

Etter alle regnværsdagene siste tia er det ikke mye tvil om at jeg er i en våtmark når jeg beveger meg utover mot fugletårnet i Linnesstranda naturvernreservat. Våt gjørme og vanndammer til langt opp på støvleskafta hemmer framkommeligheten, men vakkert høstgult siv, en svulmende stor elv og et fortsatt yrende fugleliv, gjør turen verdt innsatsen.

 

 

 

 

 

 

Stokkender i tidlig morgensol.

 

 

 

 

Et par laksender inn for landing.

 

 

 

 

Pilfink godt kamuflert i sivet.

 

 

 

 

Skarv på "fisketur" oppover elva.

 

 

 

 

Hvilende skarv.

 

 

 

 

Hegre.

 

 

 



Blåmeis.

Myra.

Myra er det andre nedlagte småbruket i Merenmarka som fortsatt står. Det ligger ca. 5-600 meter vest for Avdal. Våningshuset ser ut som det vil ha problemer med en vinter til, i alle fall om det kommer mye snø.

                                                                                                                                                      (HDR) 

 

 

 

 

                                                                                                                            (HDR)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidens tann.

Ett av to nedlagte småbruk i Merenmarka som ennå ikke har rast sammen er Lamyr, nær Avdal.

Det gir alltid litt rare følelser å gå forbi der, særlig i skumringstimen. Det grå slitte tømmerhuset og låven som står av gammel vane gir meg en vag opplevelse av noe tilstedeværende, som et minne. Ikke noe mystisk eller spøkelsesaktig, mer i forlengelsen av å fantasere om folks hverdagsliv på et småbruk i skogen i en ikke altfor fjern fortid. Det at husene står der og at jeg har gått forbi noen hundre ganger med fantasiene mine gjør at jeg i glimt blander korta og husker tilbake hvordan det var.

Hvis jeg får fortsette å gå her noen år framover vil husa være borte og illusjonen vil sikkert bleikne, tygd opp av tidens tann....litt vemodig.

 

 

 

Lamyr fotografert sist februar. Resten av bildene er tatt i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I vindus speilbildet ser jeg meg sjøl.....der inne (tidens tann har tyggd litt på fotografen også).