Inne i fjellskogen

Det er områder i Muggedalens fjellskoger hvor det er innslag av "levende" skog, en fin blanding av eldre og yngre trær, rotvelter og råtnende stokker. Skogbunnen er frodig med lyng, gras og andre planter, det er fint å gå der på den kronglete skogbunnen  og bare ta inn opplevelsen av forholdsvis intakt natur.

Augustkveld i fjellskogen.

Augustkveld i fjellskogen.

Noen svart/hvitt bilder fra et myrområde i fjellskogen, tatt like før og etter solnedgang.

Mot natt.

Mot natt

Klokka nærmer seg ti på kvelden, det er dagen før fullmåne, sommeren er på hell og det blir kjølig nå som sola har gått ned. Månen stiger opp over granskogen bak Nysetra. Elvevannet puster en lett varmedis inn i den kjølige kveldslufta, stemningen er trolsk, det ville ikke ha overraska om nøkken hadde titta opp i sivkanten.

Snur jeg meg med ryggen mot månen ligger elva enda tettere innhyllet, nesten som det er bredt over en lett bomullsdyne. Himmelen er ennå bleikrosa etter solnedgangen. Den gamle demningen fra den tida elva blei brukt til tømmerfløting skimtes så vidt i disen og oppå den lille åskammen ligger ennå den gamle damvokterhytta.

En fin kveldsstund på myra, verdt alle myggstikka.

Short Sunderland L2167

Short Sunderland L2167

Historien om Sunderland flyet som ble skutt ned av tyske jagerfly over Maidalen på annen verdenskrigs første dag er velkjent, ikke minst her i Lier.

Det er helt spesielt å stå her oppe ved minnesmerke en sommerdag i 2014 og forsøke å forestille seg det drama som utspant seg 1000 meter opp i lufta denne aprildagen for over 74 år siden. Etter at de raske tyske jagerflyene fikk inn sine fulltreffere på det langsomtflygende Short Sunderland L2167 sjøflyet, skal det ha eksplodert.. Den britiske haleskytteren Ogwyn George, som eneste levende igjen av mannskapet på 10, ble slynget ut av flyet og stupte i fritt fall mot bakken.

Her står jeg, en nesten tropevarm dag seint i juli og forsøker å forestille meg en kropp komme susende mot bakken etter 1000 meters fritt fall. Han braser nedover et snødekt grantre, treffer bakken som er dekket av et 2 meter tykt snølag, setter merke etter seg helt ned i lyngen under snøen....og lever! 

Morgenen etter blir han frakta ned til bygda på båre av noen skogsarbeidere, videre til Drammen sykehus. Han sitter som krigsfange til 1945, reiser så hjem til Wales, gifter seg og får et barn, sånn kan det gå!

Short Sunderland L2167 var et britisk rekognoseringsfly som 9.april 1940 kom i kamp med og ble skutt ned av tyske jagerfly. Flyet styrtet i Finnemarka ovenfor Holsfjorden. Av besetningen på ti overlevde bare Ogwyn George etter et fritt fall på nesten 1000 meter. George landet i grantrær og dyp snø, og ble reddet etter mange timer ned fra marka av skogsarbeider Johan T. Bråthen. De ni omkomne var de første allierte soldater som falt i kampen om Norge. Soldatene var fra Storbritannia, Nord-Irland, Canada og Australia. De omkomne ble hentet ned av Drammen trekkhundklubb og gravlagt ved Sylling kirke.[1][2]  L2167 hadde tatt av fra Invergordon i Skottland omtrent midt på dagen 9.april og kom inn over Oslo 17:30 på ettermiddagen. Flyet gjorde en stor sving over Oslo (der flyet ble truffet av tysk luftvern), snudde vestover igjen, og ble da forfulgt av tyske jagerfly som tok av fra Fornebu.Det britiske flyet var et stort sjøfly («flying boat») av typen Short Sunderland. Noen vrakdeler fra flyet ligger fortsatt i Finnemarka. I 2010 ble dokumentarfilmen A Very Short War (En kort innsats for Norge)[3] laget om hendelsen, den har blant annet vært vist på NRK TV.[4] Ogwyn George tilbragte resten av krigen som krigsfange. Etter 32 år møttes George og Bråthen igjen i Erik Byes fjernsynsprogram. Kilde: Wikipedia

Seinsommer.

Seinsommer.

Det er bare å innse det, sommeren er på hell....men den er her fortsatt.

 

Motlyset får Geiteramsen til å gløde.

Det er godt de er uvitende om sin nær forestående skjebne.

Værskifte.

Værskifte.

Tropevarmen er erstatta av mer normal augusttemperatur. Inn i mellom har vi hatt noen skikkelige skybrudd, med noen av dem har det også fulgt tordenvær. Det kan være dramatisk og ganske flott å se på når det bygger seg opp til uvær over Kapitelen i Finnemarka.

I elva 3.

I elva 3.

Siste omgang av bildeutsnitt fra Glitreelva i et område med mye fine kalksteinsformasjoner.

Et gledelig forhold er at området fra Høgfoss, altså elva og lisidene helt ned til bebyggelsen i Kjåkadalen, i alt 461 dekar, er foreslått verna, sannsynligvis med navnet Glitra naturreservat.

Dette må hilses velkommen som et lite, men viktig, bidrag til bevaring av natur og mangfold i nærområdet vårt her i Lier. Ikke minst med bakgrunn i at det var seriøse krefter som jobba for å få til kraftutbygging i området.

Utdrag fra fylkesmannens tilrådning:

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske 
mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske 
prosesser. Viktige verdier er fuktig bekkemiljø på kalkrik berggrunn med kalkskog og gammel 
naturskog rik på død ved. Kløfta er variert, den har et spesielt og sjeldent artsmangfold, og 
flere truete og sjeldne arter.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.