Naturlig pynt 2

Et svaberg i fjellskogen, tørt høstgress og kvist....vips så ligger små kunstferdige utforminger der, formet av vær og vind i tilfeldige men kreative mønstre.

Naturlig pynt

   

Noen ganger, sånn bare for moro skyld, går det an å tenke at naturen pynter seg for de som går forbi og som vil se.

Gammel trestamme

Det er langt mellom trær som har fått stå til de dør av seg selv til glede for hakkespetter, larver, kryp, lav og mose. I tillegg er de vakre å se på der de står med sine fargesjatteringer i det myke høstlyset en regnværsdag.

Statskog hogger så flisene fyker oppe i Merenmarka.

Digre grelle og uframkommelige flathogststykker forandrer landskapet til det ugjenkjennelige. Skogsmaskiner i tungvektsklassen setter dype spor i regnvåt grunn. Skogens verdi innsnevres til produksjon av tømmer, fortjenesten har sammenheng med rasjonell avvirkning etter industriprinsipper. Forvalterne av våre felles verdier turer fram etter et endimensjonale verdisyn: "penga rår".

Resultatet blir en gedigen manifestasjon av vår felles fremmedgjøring i forhold til naturen.

Himmerikstjern

Himmerikstjern (487 moh) ligger sydøst for Glitre (358 moh) mellom Grasåsen og Trettekollen i Finnemarka og er etter min mening et av de vakreste tjerna i hele marka.

Sti langs

Med kamera kan jeg plukke med meg ting hjem som ellers ikke hadde fått plass i lomma.

Et frossent puddersnøbelagt bregneblad, en islagt vannpytt og et tre som strekker greinene sine mot sola i vannspeilet.

Puddersnø.

Fra området oppe på Trettekollen.

Utsikt fra kollen på østsida av Himmerikstjern i det sola er i ferd med å gå ned.

I høyere områder av Finnemarka lå det et fint lag med puddersnø i går, i dag har den lagt seg helt ned i bygda. Bildene er fra en tur over Trettekollen og ned mot Himmerikstjern. Området er kuppert, ulendt og på sine steder litt brattere enn jeg satte pris på....men etterpå var både bikkja og jeg enige om at det var en fin tur.

Stillhet

Ordenes bakgrunn

Ordenes bakgrunn er stillhet, ordene

flyter på stillheten

lik lauvblader blåst ut i et høststille tjenn

der bjørka står oppi åsen

med nakne, svarte greiner

risset i himmelen.

Hans Børli - fra samlinga: Siste dikt 1991.