Vinter i Muggedalen.

 

 

Vierlia heter en gammel seter i Muggedalen (I fjellskogen nær Hedalen, Sør Aurdal), om vinteren er det alltid mye snø der og ofte svært kaldt. Viser noen stemningsbilder i svart/hvitt fra forrige uke (HDR).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lykken er...

...å ha en liten hytte i fjellskogen, med utedass, hvor du kan sitte med døra åpen og nyte fuglelivet i grana rett på utsida. En frømater festa på trestammen hjelper selvfølgelig på tilstrømminga av fjærkledde matgjester. Skye er de heller ikke nå som vinterhungeren er på det verste. Ganske usjenerte kikker de inn på gubben som sitter der i 17 grader minus med buksa på knærne.

Det er bare kulda som etter hvert setter grense for denne høytidsstemte lykkestund.

Toppmeisen tar seg tid til å studere gubben på dosete,

 

 

 

 

mens svartmeisen etter hvert føler seg litt brydd og går over til fjærpuss.



 

 

 

 

Lavskrika i lydløs glideflukt mot matfatet.

 

Dagene nå.

Jeg er mørket

 

Jeg er mørket. Mørket

som får de tusen svaiende lys

 til å skinne så pinefullt klart.

 

Jeg elsker de brennende lysene,

elsker flammen

som legger seg på skrå

og skjelver ekstatisk

for nattens pust. Jeg ville være

levende som flammen, men

jeg er mørket

som får lysene til å skinne.

 

Hans Børli - fra diktsamlingen Brønnen utenfor Nachors stad, 1966.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På veien mot Avdal.

 

 

 

Korte "jukseturer", bare for å få lufta bikkjer, går ofte fra veikrysset mot Hestemyr og i retning Avdal. Bildene er fra turen i ettermiddag rundt klokka to. Sola er allerede i ferd med å kvelle og skaper et kontrastfylt lys i de rimede trærne den gjemmer seg bak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rådyra på jordet ned mot Rød begynner å få sin fulle hyre med å komme gjennom den harde snøen og ned til rester etter høstens odling.

 

 

 

Morrastund på Lundsåsen.

 

 

 

 

Lundsåsen i Merenmarka danner starten på Barlindåsen, åskammen ligger  drøyt 300 moh. Det er ikke uvanlig at Lierdalen ligger dekket av et tåkelag om morran og ut over ettermiddagen. Over dette er det ofte strålende sol og en trenger ikke bevege seg høyere enn til denne åsen for å komme over tåkelaget. Det er fint å være der når januar sola renner og møysommelig starter jobben med å dytte tåka unna. Utsikten er mot Glasåsen på motsatt side av dalen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinterpastell fra den øvre beitemarka på Sjåstad gård.

Godt nytt lyst år.

Dagene blir gradvis lysere, men det haster egentlig ikke, vinterlyset er stemningsfullt og spesielt.

Jeg ønsker dere et riktig godt og lyst år, med gode vilkår for den kreativiteten som bor i oss alle.

Samtidig håper jeg vi alle får fram styrken i oss når hendelser i livet jager hverdagstryggheten vår ut døra og inn i det uvisse.

Da er det nok bare å gå ut, gjøre det vi må, med bevrende hjerte, så får vi vel etter hvert tryggheten i hus igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle bildene er tatt sist uke i området på og rundt Harastokken i Merenmarka, Lier.

God jul.

 

 

På evighetens tavler

Ingenting forsvinner. Alt

blir uutslettelig risset inn

på evighetens tavler.

Om bare en fugl flyr gjennom solfallet,

to mennesker veksler noen vennlige ord

ved postkassa en morgen, eller

et spor snør langsomt igjen innpå skogen,

så vil disse små tingene

bli bevart i den universelle bevissthet

så lenge dagene gryr, i øst,

nettene senker sin nåde over Jorden.

 

Det finnes en hukommelse i rommet

en altfavnende kosmisk hukommelse

som opphever Tiden

og forener alle ting

i et eneste stjernehvitt Nå.

 

Hans Børli

Fra samlingen: På harmonikk 1991.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Motivene er fra Kvistås, et gårdsbruk i Merenmarka (hdr).