Maidager 2.

Ennå er vi inne i den "lette" perioden i skogen, hvitveisen står fortsatt, grønnfargene er skjære og i lyse nyanser og så det klare fine vår lyset.

 En løvsanger (eller gransanger?) ofra meg noen velsigna sekunder før den forsvant mellom greinene.

Og lerka jubler høyt i sky.

Grå-trost med full oversikt.

Maidager.

Vinden leiker med de nyutsprungne bjørkebladene og danner et japansk inspirert uttrykk.

Ei bokfink hunn travelt opptatt med matauk mellom grangreinene.

Treet.

Treet har alltid fasinert meg og i noen tilfeller trollbundet meg på en måte som ikke er lett å forklare.

 Det er noe trygt, forutsigbart og tidløst over det der det står og hilser meg dag etter dag. Visuelt er det en fantastisk skulpturell og grafisk variasjon betinget av vekstforhold, variasjoner i lys og årstider. Treet kan utstråler styrke og ro ved sin rot fasthet. Det hender at dette smitter over når jeg er i dets nærhet og det hender det styrker å mane det fram som et indre bilde når tilværelsen skremmer. Jeg kan i glimt  skjønne at mennesker som har levet i et nært og mer avhengig forhold til naturen har sett treets indre vesen på en måte som vi moderne mennesker er fremmedgjort fra.

Samtidig framstår treet som sårbart og prisgitt vår måte å forvalte naturen på. Jeg skjønner at det er penga som rår og at profittenkning er styrende for avvirking av skog og bruk av utmark, med hodet skjønner jeg det. Men jeg mener det er feil, det finnes helt sikkert andre og på treets vegne mere hensynsfulle måter å forpakte ansvaret for vår felleseie på. Det gjør vondt å se marka etter at skogsmaskinene har voldtatt skogen og etterlatt store brune teiger gjennomskåret av dype arr.

Jeg opplever også treet som et spennende og utfordrene fotomotiv som jeg kommer tlbake til gang etter gang. Her følger et knippe fra ulike steder og årstider.

Septemberbjørk, Bø i Vesterålen.

Monumentalt tre, nå dødt og felt, Lierbyen.

Septemberrogn i fjellskogen, Muggedalen i Sør Aurdal.

 De to bildene over er fra fjellskogen i Muggedalen i september.

Høst og vinterbjørk fra beitemark til Sjåstad gård.

Gammel barlind i april, Barlindåsen i Merenmarka.

 Fra bunnen av granskogen, Merenmarka i september.

Tre bilder av et viltvoksende kirsebærtre fra litt ulike vinkler, vår, vinter og høst, Meren.

 Moseskau, Merenmarka.

 Blandingsløvskog i våtmark, Linnestranda naturreservat i april.

 Furu på myr i fjellskogen, juni, Muggedalen i Sør Aurdal.

 Tørrfuru i fjellskogen, mai.

Bjørkeskog, midtsommer, Bø i Vesterålen.

Høstmorgen ved en liten elv i Småland, Sverige.

Høstbjørk ved Lelangen, Finnemarka.

 Midtsommerkveld i Hedalsskogen.

Rimfrost i granskogen, Merenmarka.

Rimfrossen "kandelaberbjørk" på Overskylda i Merenmarka.

 Gammel tørr einerstamme, Eggekollen i januar.

Fallende eple, Veramåla, Småland.

Septembermorgen, Veramåla i Småland.

Høstbjørk nær Lamyr i Merenmarka.

Dette ble et langt innlegg og for å gjøre det enda lenger avslutter jeg med et dikt av Hans Børli (fra samlingen "Som rop ved elver", 1969) som finner anskueliggjørende ord.

Treet

Det store treet,

tålmodig på sitt sted.

Breier skyggen sin varsomt over

mugne lauvblar

muselort på marka.

Leiter stumt med fine rothår

etter en sannhet

i mørket under steinene,

mens den kløftede krona risser

et kart på himmelen:

Syvstjernens gylne katedral-by

i netter når du leiter med blikket

etter høye lys--

Du og treet:

et søskenskap

djupt som jorda.

I suset av sevje

under barken

Din egne drøm: Den stiger

svimmelt famlende

i vindeltrapper av mørke

opp mot

Guds ansikt.

Du står der i vårvinden

med øret presset mot

ru bark.

          Og plutselig

vet du ikke om det er

du

som opplever treet

eller treet

deg

Plaskregn i dag...

...men i går var det praktfullt. Hele Merenmarka oste av vår.

Dompap

Det som kom som regn her på Sjåstad i går, kom som snø i Merenmarka og det lå fortsatt et vått lag igjen i dag. Det ligger en del hytter spredt rund om i terrenget her oppe og en av de som jeg passerte i dag forer trofast fuglene. Her så jeg både flaggspett, meiser og ulike finker, blant annet dompap.

Det er en utrolig vakker fugl.

Svarttrost

Svarttrost

Lågbeint,

svart som en kølabrenner,

men nebbet lyser gult som

en splint av solen.

Med dette nebbet

roter svarttrosten i kumøkk,

trekker meitemark fram av hullene

under råttent lauv, hakker

i blodrisen talg

på sauetarmer i slaktertida.

Og med samme nebbet synger den

i omende kvelder om våren

ei tone så rein og klar

som aftenstjerna speilt i bekken,

som ordet aldri, som lyset

om Kristi tornekronte panne

på en gammel ikon.

Lyset i verden,

livets fortvilte lys

spunnet av mørke.

Hans Børli - Kyndelsmesse 1972.

Haskollsetra.

Haskollsetra.

Haskollsetra på østsiden av Egga i Merenmarka har vært husmannsplass under Sjåstad gård fra seinest 1795. Plassen har også i perioder vært leid ut til seterdrift.

Nå er det bare tufter, i form av stein fundamenter til husene, noe redskap og litt takstein, igjen av det hele.

Fra Liers historie av Rolf Fladby:

Ole Knutsen opplyste selv i 1795 at han hadde bodd her i ca. 20 år og at han var omtrent 60 år. Før hadde han bodd på Lund. Han var gift med Berte Simensdtr., f. ca. 1727. I 1865 ble plassen brukt av Kistoffer Kristensen, f. ca. 1832, d. 1868, g. m. Birthe Helgesdtr., f. ca. 1823. Barn: Lise, Anne, Kristen, Hans. Enka giftet seg med Erik Olsen, f. ca. 1839. I 1920 ble bruket forpaktet bort til Karl Sætra, g. m. Ellen Hansen. Barn: Halvdan, Karen, Harald.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865:

1 hest, 2 kuer, 3 sauer.

1/2 tn. bygg, 3/4 tn. havre, 3 tn. poteter.

På disse steinene har det antagelig stått en låve eller et fjøs. Det som står lent mot steinene er vel en harv.

Innbiller meg at dette hjulet er fra en treskemaskin.

Takstein pent stabla under en gran.

Her har nok selve våningshuset ligget.

Rester av en plog.