lørdag 13. april 2013

Den vanskelige overgangen.




Vinteren har vært lang nok og våren ser ut til å være satt på vent.  De fleste av oss ser fram til litt varme. Selv om Hestehoven har titta fram, så snødde den ned igjen i går.

Men, noen har det faktisk verre, for rådyra er det kjempetøft om dagene. Rimelig utsulta etter langvarig kulde, mye og hard snø, sliter mange av dem for å få i seg næring nok for å overleve. Vi ser at de tar større sjanser, beveger seg ut i åpent lende, nær folk, i håp om å finne noe de kan spise.

Det er selvfølgelig kjempeviktig at vi tar hensyn og ikke skremmer dem til å bruke unødvendig av den energien de så sårt trenger i denne vanskelige overgangen til bedre tider.



 
 
 
 
 
 




fredag 12. april 2013

Fossekall i yr utfoldelse.




Her er noen bilder, tatt for et par år siden, av Fossekall som holder bryllupsfest i Meripytten oppe i Merenmarka. Det var et heftig skue på en kald formiddag midt i april, at jeg satt på en stubbe ca. 15 meter unna gjorde vist ingenting for det forelska paret.


 
 
En liten sjekk i speilet før han byr seg fram for brur'a. 
 
 
 
 
Hei, hallo, hva med oss to? 
 




 Se her, har med gave.
 
 
 
 
Litt innledende sprading.
 
 
 
 
Første tilnærming likna mer på drukningsforsøk enn kjærlighetsakt.
 
 
 
 
Men det gikk bra....
 
 
 
 
 
 ...hodestups forelska i deg.
 
 
 

 Denne gangen gikk det mye bedre, eller?
 
 
 

tirsdag 9. april 2013

Vårtegn 2.




Henter fram noen motiver tatt i disse dager for 3 år siden. Disse vekselvarme skapningene har det nok ikke særlig komfortabelt på vårsnøen, så var de treige i bevegelsene også.



 
Hvor i all verden har det blitt av dammen fra i fjor?
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Endelig en snøfri flekk i en sørhelling.

lørdag 6. april 2013

Vårtegn.




 

Hestehov

Våren har dryppet
vingen i solefallet i kveld.
 
Se! det har dryppet
gulldrøpp i gustne bakkehell...
 
 
 
Hans Børli 1960
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 





fredag 5. april 2013

Flyktig.




Skygger på snø, nyanser i gråtoneskalaen, nesten fargeløst, men bare nesten. Synlig, tilstedeværende nå, en liten stund til, så er det borte.

Som så mange andre fenomener, de er der, jeg ser dem, så er de borte og jeg glemmer dem.




 
 
 
 
 

Heftigere på leiken.



Natt til i går var jeg på spillplassen igjen, en uke etter sist tur. Fortsatt rimelig kalde nattetimer inne i kamuflasjeteltet, men ankomst et par timer seinere enn sist forkorta "frysetia" noe. Som forrige gang inntok fuglene senen en liten halvtime etter soloppgang, nå var det tre stykker rett foran meg og fortsatt noen til høyre utenfor synsfeltet.

Spillet starta umiddelbart og var langt heftigere og mer intenst enn sist. De braka sammen så snøføyka sto, tok korte pauser og så på'n igjen. Forestillingen varte vel et kvarter lenger enn siste gangen også. Dette skal bli spennende å følge ut over mot høne uka en gang i starten på mai.

 
 
 


 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 





søndag 31. mars 2013