Blåveis.

Varmen de siste dagene har virkelig satt fart i spiringa, så i mange sørhellinger dukker nå blåveisen opp over det brune fjorårsløvet.

Trippeleksponering.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det spirer.

Hestehoven (Horsehoof)  har allerede stukket sitt gullforgylte hode fram en stund, men jeg blei litt overraska da jeg i en sydvendt bakkehelling fikk se en liten uanselig Hvitveis  (Wood Anemone) halvveis bortgjemt i fjorårsløvet. Stor er den ikke, men tapper og livskraftig lyser den mot meg og forkynner med overbevisning at nå er vinteren definitivt slutt.

Like ved siden av, i utkanten av en flekk med råtten vår snø, spirer et rødt skudd, jeg aner ikke hva slags plante det er, men potent er det så det holder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Urbane landskap 2.

Tar med noen flere elveparkbilder. Det er fra under motorveibrua og noen mot utløpet av elva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Urbane landskap.

Disse bildene er vel diskutable som naturbilder å betrakte, men dette er noe av det som er naturlandskap i Drammen i all fall.

Bildene er tatt i elveparken i går morges og viser utsnitt av jernbanebroa sett fra litt ulike vinkler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den vanskelige overgangen.

Vinteren har vært lang nok og våren ser ut til å være satt på vent.  De fleste av oss ser fram til litt varme. Selv om Hestehoven har titta fram, så snødde den ned igjen i går.

Men, noen har det faktisk verre, for rådyra er det kjempetøft om dagene. Rimelig utsulta etter langvarig kulde, mye og hard snø, sliter mange av dem for å få i seg næring nok for å overleve. Vi ser at de tar større sjanser, beveger seg ut i åpent lende, nær folk, i håp om å finne noe de kan spise.

Det er selvfølgelig kjempeviktig at vi tar hensyn og ikke skremmer dem til å bruke unødvendig av den energien de så sårt trenger i denne vanskelige overgangen til bedre tider.

 

 

 

 

 

 

Fossekall i yr utfoldelse.

Her er noen bilder, tatt for et par år siden, av Fossekall som holder bryllupsfest i Meripytten oppe i Merenmarka. Det var et heftig skue på en kald formiddag midt i april, at jeg satt på en stubbe ca. 15 meter unna gjorde vist ingenting for det forelska paret.

 

 

En liten sjekk i speilet før han byr seg fram for brur'a. 

 

 

 

 

Hei, hallo, hva med oss to? 

 

 Se her, har med gave.

 

 

 

 

Litt innledende sprading.

 

 

 

 

Første tilnærming likna mer på drukningsforsøk enn kjærlighetsakt.

 

 

 

 

Men det gikk bra....

 

 

 

 

 

 ...hodestups forelska i deg.

 

 

 

 Denne gangen gikk det mye bedre, eller?

 

 

 

Vårtegn 2.

Henter fram noen motiver tatt i disse dager for 3 år siden. Disse vekselvarme skapningene har det nok ikke særlig komfortabelt på vårsnøen, så var de treige i bevegelsene også.

 

Hvor i all verden har det blitt av dammen fra i fjor?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Endelig en snøfri flekk i en sørhelling.