Trollet.

Trollet.

 Ækk’e mange som ser troll lenger,
synd det – også for trollet.
Han liker å bli sett og skremme litt,
ingen ser’n – så ingen gyser.

 Lite igjen av mørk trollskau er’e også,
blir for lyst på flathøgd mark.
Så derfor sprakk de fleste beista,
bare noen er igjen.

 Som denne gubbent gjemt i Hedal skauen,
sliten, gammal, mosegrodd.
Heldig for meg det å slumpe til og møt’en,
få friska opp et halvglemt grøss.

Mer fra Muggedalen.

Foreløpig siste presentasjon av sommerbilder fra fjellskogen i denne omgangen.

Lavskrika i lydløs flukt gjennom bjørkeskogen.

 Lavskrika, fjellskogens fugl, tillitsfull og nyskjerrig.

 Uma skuende utover myrlandskapet, som en ekte vannspaniel trives hun ute i bekken.

Gammelt trevirke.

Mose og lav,

Tettegras - i linken under beskrives plantens folkemedisinske anvendelse. 

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ping_vul.htm

 Fjellparti med myrlendt terreng, reinlav og lyng i bakgrunnen og sveltull i vannet i forgrunnen. http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/tric_alp.htm

Detaljer fra fjellskogen.

Her er noen bilder av mindre utsnitt fra det samme svabergsområdet som i forrige innlegg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sommer i fjellskogen.

Muggedalen i Sør Aurdal ligger på ca.870 moh., med koller til i overkant av 1000 moh. Spredt fjellskog, myr og vann, med Muggedalsvannet sentralt beliggende, preger området. Hittil i sommer temmelig mye vann.

Her følger noen bilder fra forrige uke.

Myrbekk over svabergsområde, vanligvis under halve størrelsen på denne årstida.

Nedenfor svaberga går bekken over i en ny myr, før den renner ut i Muggedalsvannet som skimtes i bakgrunnen.

Gammel, einergrodd setervoll kl.0217 på natta.

Samme setervollen ved solnedgangstider, ennå våt etter siste regnskur.

Sommerblomster langs Linna.

I grøftekanter langs veiene er det nå mange steder en praktfull blomstring. Jeg gikk en liten tur langs Linna, fra Sjåstad i retning Meren, i går ettermiddag og fikk med meg noen nærbilder av blomster, særlig forvalurt og prestekrage. Når jeg bøyer meg ned og går tett innpå blomstene, åpenbarer det seg et yrende liv av fluer, bier, humler, edderkopper og mye mer.

Et lite skår i gleden er den hurtige spredningen av lupiner, særlig langs Åmotveien, disse hører ikke hjemme i norsk natur, fortrenger opprinnelige markblomster og bidrar derved til å forstyrre den økologiske balansen i grøftekanten.

Hei på deg.

Jeg står i en stige og beskjærer "tuntre'et" vårt, en diger kastanje. Kamera henger rundt halsen for sikkerhets skyld, kanskje jeg får besøk av spettmeisunger.

Riktignok der kommer'n, kikker på meg en drøy meter unna, sier liksom "hei på deg", snur seg og bruser litt i fjøra, så stikker'n.

Hei på deg!

En liten kjøttmeis kikker nysgjerrig fram gjennom løvverket og forsvinner så raskt, den også.

Spettmeis i hagen.

Jeg blei gledelig overraska i går da jeg observerte en hel spettmeisfamilie på foringplassen i hagen. Ved nærmere ettersyn så jeg opp til fem av dem på en gang. Skal bli spennende å følge dem utover sommeren, håper de slår seg til her.

Spettmeisen er en samler, her ser det nesten ut som om en av foreldrene lærer avkommet å gjemme frø i en sprekk i barken.

Den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først.

En liten ringmerka pilfink venter på at det skal bli ledig ved frøautomaten.