Blåveis og Tysbast.

I sørhellinger har blåveisen allerede blomstra en stund. Nær der jeg bor er det en slik helling med kalkholdig tørr grunn og med rikelig blomstring.

Spredt på samme sted blomstrer Tysbasten på bar kvist, med noen få blader på toppen som en krone, vakker og svært giftig.

April i fjellskogen 3.

Jeg blir nok aldri ferdig med å la meg fascinere av fuglene i fjellskogen (og alle andre steder). De er ikke alltid så lette å fange på bildebrikka - i det ene sekundet er de der, i det neste borte. Å fange dem i flukt er heller ikke enkelt, de kommer fort, i uregelmessige bevegelser og mellom kvister og greiner som påvirker fokus. Men det er så fint å stå bare helt rolig, lenge, følge med dem og kjenne gleden ved å være så privilegert at jeg får oppleve dette.

 Svartmeis.

 Grønnfink.

 Svartmeis.

 Kjøttmeis.

Toppmeis.

April i fjellskogen 2.

Selv om det stedvis ligger opp til 1 1/2 meter snø og skareføret vil holde lenge ennå, er det sikre vårtegn nede ved Muggedalsvannet. Elva begynner å komme til syne og sola lager de åpne råkene større for hver dag. Snøen er ikke myk lenger men hard og isete, kontrastene blir skarpe mitt på dagen men litt mykere i kveldssola.

 HDR

 HDR

April i fjellskogen.

En uke i fjellskogen med skareføre og vårsol...herlig. Noen bilder ble det også, her litt fra fuglelivet. Det merkes på dem at dagene blir lysere, sola varmer og sangen er tilbake.

Mønstre i tre.

Det er mange spennende mønstre i den gamle låve klengingen på Rønningen, mønstre som er forsterket av vær og vind - med en patina skapt av tidens tann.

Rønningen 2.

Viser noen bilder inne fra fjøset. Her er det trangt og en innredning som antagelig så ut sånn i 1920 åra også. Opp under taket henger fortsatt girlandere av fluepapir, i et hjørne står en gammel sink melkebøtte og på veggen henger en ljå. Det er ikke vanskelig å mane fram bilde av et intimt miljø med nærhet mellom mennesker og dyr.

Jeg tenker at dette er spor av et stykke arbeids hverdag det ville være fint å bevare.

 HDR.

  HDR.

 HDR.

Rønningen.

Dette er plassen Rønningen på Meren i Lier. Stedet var en husmannsplass under gården Nordre Meren fram til 1900. Brødrene Kasta, unkarer og bestevenner, bodde på småbruket i 75 år inntil de sommeren 2006 på grunn av helseproblemer ble innlosjert på Villa Skaar i Sylling hvor de fortsatt bodde sammen. Det ble offentlig brudulje da kommunen ville nekte dem å bo på samme rom fordi økt pleiebehov gjorde at de skulle flyttes til Liertun og til to forskjellige avdelinger. Historien endte heldigvis med litt anstendighet og brødrene fikk fortsette å bo sammen. Erling, den eldste, døde ikke så lenge etterpå mens Karl var blandt oss til i fjor.

Plassen har altså ligget øde i nærmere 8 år, den bærer preg av det. I den grad hus kan se ut som de er ensomme og triste, så gjør disse det, som om de savner Kasta brødrene.

This is the smal farm Rønningen on Meren in Lier. The place was a smallholding belonging to the farm Nordre Meren up until 1900. The brothers Kasta, bachelors and best friends, lived on the farm for 75 years, until 2006. 

The square has been deserted for almost 8 years, it bears the stamp of it. 

 Våningshuset - front.

 Våningshuset - bak.

 Sidebygning.

Fjøs, stall, låve, mm.

Inngang til ved bua.