Sti langs

Med kamera kan jeg plukke med meg ting hjem som ellers ikke hadde fått plass i lomma.

Et frossent puddersnøbelagt bregneblad, en islagt vannpytt og et tre som strekker greinene sine mot sola i vannspeilet.

Puddersnø.

Fra området oppe på Trettekollen.

Utsikt fra kollen på østsida av Himmerikstjern i det sola er i ferd med å gå ned.

I høyere områder av Finnemarka lå det et fint lag med puddersnø i går, i dag har den lagt seg helt ned i bygda. Bildene er fra en tur over Trettekollen og ned mot Himmerikstjern. Området er kuppert, ulendt og på sine steder litt brattere enn jeg satte pris på....men etterpå var både bikkja og jeg enige om at det var en fin tur.

Stillhet

Ordenes bakgrunn

Ordenes bakgrunn er stillhet, ordene

flyter på stillheten

lik lauvblader blåst ut i et høststille tjenn

der bjørka står oppi åsen

med nakne, svarte greiner

risset i himmelen.

Hans Børli - fra samlinga: Siste dikt 1991.

November

November

Værbrauta henger frynset over skogen,

som en guirlander av papir

under taket i en forlatt festsal.

Stillheten er så stor

at du hører den:

En usigelig ensom tone

vibrerer i frostlufta. Det er som

den forvåkte spillemannen

ennå sitter igjen etter oppbruddet.

Stryker fåfengt på fela, stirrer

glassøgd ut i ingenting.

Hans Børli - Hver liten ting 1964

Sein ettermiddag i Finnemarka

Vesleløkka, skogshytte på veien mot Saga, rett overfor Veslesetra.

Her møtes Egga (fra venstre) og Glitra (fra høyre).

Det mørkner tidligere for hver dag, disse bildene er tatt rundt klokka halv seks, en time seinere måtte jeg slå på hodeløkta i de mørkeste skogspartiene.

Ved Grunnvannet

Inne i Finnemarka omtrent midtveis mellom Saga og Glitre ligger Grunnvannet. Som navnet sier er det nok ganske grunt. Selv om høstfarga myrgras mot speilblankt vann og hvit bjørkeskog er fint å se på, er det nok et tegn på at tjernet er i ferd med å gro igjen.

Oktober blues

Oktober synger på siste setning i det siste verset, slår an en blå grå tone som november kan spille videre på, nedtona mollstemt.....fredfullt vemod.

Møte

En liten kilometer øst for de to bebodde plassene i Avdal (Merenmarka i Lier) ligger det nedlagte småbruket Lamyr. Som navnet utrykker ligger det i et myrlendt skogsområde, flatt terreng, lyst og fint er det der....her kunne jeg egentlig godt tenkt meg å bo. Det står en låve der også, den står nok mest av gammel vane, bolighuset har nok også kommet til et punkt hvor det ikke lenger kan reddes.

Gående fra Lamyr mot Avdal kommer en først til en stubbmark, en del av innmarka til småbruket som fortsatt er i drift her inne. Her går det to fine hester som virkelig ser ut som de hører hjemme i dette terrenget.

Mot vintertid

Til natta skal vi stille klokka igjen, så nå går det ubønnhørlig mot vinterstid....i dag har det allikevel vært et praktfullt høstvær.

Nyper

Blanke som juletrekuler skinner de fullmodne nypene i regnværet.

Høst i kulturlandskapet 2

Noe bilder til fra en høstdag med blytungt skydekke hvor sola i korte glimt brøt seg gjennom og lyste opp deler av landskapet.

Høst i kulturlandskapet

Før regnværsdagene satte inn var det noen flotte dager med solfylt høstvær, her er noen glimt fra Meren i Lier.

Uvær

Mørke nedbørskyer trekker inn fra Hedalsfjella og inn over dalen hvor de slipper fra seg noen kraftige regnbyger. Sola trenger gjennom skylaget og lyssetter noe av regnværet.

Farger

Høstløv i rette lyset betyr sterke farger. Bildene er fra området på nordsiden av Barlindåsen.

Kjøpte venner

Lavskrike.

Nøtteskrike.

Toppmeis.

Det er ganske flott å sitte på utedassen på hytta med døra oppe. Fjellskogens fugler er tillitsfulle, sitter på et par meters avstand og kikker inn på meg, lurer nok på om jeg ikke kan se til å bli ferdig og gå inn etter mer mat til dem.

De utvalgte

For noen utvalgte finnes det et liv etter fårikålsesongen.

I tre av fire rovviltregioner som Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt siden 1996 er det erstattet i snitt to til fire ganger flere sauer i året enn den gaupene kan ha drept, viser ny rapport.

Skogshytte

En hytte skal være liten, det er ikke den som skal ruve.

Høstvandring bak Barlindåsen

Bak Barlindåsen går et dalføre nedover mot bygda. Skogen der har vært drevet hardt, men noen fine områder er det og det er fint å gå nedover helt opp i åskanten.

På vegen oppover igjen lyste høstgress og bregner inne i skyggepartiene, reflekterte den lave oktobersola som gullstripete katteklorte rift.

Supermåne

I går kveld var det fullmåne, ikke en hvilken som helst fullmåne heller, men det astronomene kaller en supermåne. Dette har sammenheng med at fullmåne inntreffer samtidig med at månene er på sitt nærmeste i sin elliptiske bane rundt jorda.

Klokka 1930 gikk månen opp over horisonten, ca. et kvarter seinere observerte jeg, fra min posisjon oppe på Lundsåsen i Merenmarka, at den titte opp et sted nord for Kraftkollen, . Siden solnedgang og måneoppgang var sammenfallende ble det fort mørkt. Jeg rakk å ta noen bilder oppe fra åsen og et par til på vei ned mot den øvre innmarka på Sjåstad gård. Bildene bærer noe preg av at de er tatt med håndholdt kamera, stativet mitt fant det for godt å ikke virke som det skulle.

Svalen og månesigden

En liten kveldstur siste dagen i Frankrike. En svale fanger de siste insektene før det blir for mørkt, men jeg kan jo innbille meg at den flyr mot månesigden.

Cité de Carcassonne

Her er tre utsnitt fra det indre av borgen som befester Cite de Carcassonne. Festningsbyen ble satt på UNESCO's liste over verdensarvsteder i 1997, og gir et bilde av befestningskunsten helt fra 500-tallet til 1300-tallet.