Oktober.

Oktober

1.
Himlen står høgt over huset.-Varsomt
løfter du hodet og lytter.

Noe går bort fra oss, bort---

Vi kan ikke rope det tilbake,
for det er navnløst
i søskenskap med vinden.

Et fugleblått farvel, en visshet,
ånder fra bleike himmelrender:

Langsomt
skal hjerte gråne gammelt:
Et øde hus
som engang herberget
vindens søster Navnløs

en time, et døgn
før nordlyset varslet
den første snø
og klokkene ringte til oppbrudd.

2.
Jeg ser på ditt smil i kveld:
Det skjelver
lik en sommerfugl med knuste vinger,
en skjør Vanessa
som barnehender har kjærtegnet.

Jeg ville deg aldri vondt, kjære.
Men kanskje grep jeg for hardt
om noe ugripelig.


Hans Børli, fra samlingen: Jeg ville fange en fugl, 1960.