Fra et kortvarig møte på en sti i Merenmarka i går.
En hare kommer hoppende ut av skogen, stopper opp og setter seg til å pusse fjeset med forlabbene sine. Den virker til å avslappet nyte tilværelsen i vårsola mens den flittig steller sin litt lurvete overgangspels.
Så snur den seg, kikker på noe grønt vårgress som nok frister der det litt pistrete stikker opp mellom standhaftige snøflekker.
Da først får den øye på oss, to personer og to hunder som står stille og ser på den 15 meter unna.
Generasjoners negative erfaringer med mennesker og bikkjer, sikkert nedfelt i haregenene, får den til å tverrvende og bykse livredd bort fra det farlige.
Kjære hare, hopp i fred og takk for møte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
chaplin@live.no