Det kråka sa:
Hei du
Æh, jeg?
Ja, deg
ja.
Fyrer’u
for kråkene?
Tja, vel,
jo…
Akkurat, skjønner
slutt
med det,
du og
alle andre idioter,
vi har’e
varmt nok
Men…
Ikke no
men,
blir det
varmere nå er helvete løs,
både for
oss og dere.
Ok da
Hei du
Æh, jeg?
Ja, deg
ja.
Fyrer’u
for kråkene?
Tja, vel,
jo…
Akkurat, skjønner
slutt
med det,
du og
alle andre idioter,
vi har’e
varmt nok
Men…
Ikke no
men,
blir det
varmere nå er helvete løs,
både for
oss og dere.
Ok da
Trær i november, nakne nettverk av
greiner.
Skogens trær kommuniserer og hjelper hverandre
via et nettverk under bakken
. Mye tyder på at
informasjonsutvekslingen er vital for en bærekraftig skog og at den økende
kunnskapen vi erverver oss fra forskning på området bør få konsekvenser for
vårt syn på, og forvaltning av, trær og skog.
Alt henger sammen med alt, alltid. Intakte og velfungerende nettverk er
antagelig like grunnleggende viktig for enkelt individer som for fellesskap
enten vi snakker om plantevekster eller alle andre typer skapninger.
Akkurat som
trærne står jeg sterkere alene når nettverket mitt er velfungerende.
Trees in November, naked networks of branches.
Vi er alltid på tur, terrenget vi ferdes i varierer, greit å ha retning. Kart kan være til hjelp når veivalget er vanskelig, det kan også gi oss mot til å velge alternative ruter.
Utfordringa er at kartet ikke er det samme som terrenget.
Det er det fine og samtidig det utfordrende, terrenget må
oppleves ved å være i det. Verken de gode opplevelsene eller
snublesteinene av ulik størrelse, er tegna inn på
kartet. Turen kan, på godt og vondt, ta
en annen retning enn vi hadde tenkt, kan hende målet må revurderes.
Kartet må muligens oppdateres, kanskje noen ganger like bra å
skaffe seg et nytt.
We are always on tour, the terrain we travel in varies
and it is okay to have a direction. Good maps can help when we are unsure of the
route, it can also give us the courage to choose alternative routes.
The map may need to be updated, maybe it's just as well to get a new one.
Lavskrika er barskogens fugl, tillitsfull og aktivt kontaktsøkende. Ofte når jeg satt meg ned for en pause, var den der, helt plutselig. Kom lydløst seilende mellom trærne, landa på en grein ganske nært, ga fra seg noen svake kontaktlyder som gjerne tyder på at den har med seg noen artsfrender.
Den bier en stund, bytter grein noen ganger, betrakter meg med hode på skakke og poserer villig for fotografering. Så forsvinner'n, like plutselig og stille som den kom.
Hver gang sitter jeg berika igjen etter en flyktig men allikevel
stor og uforglemmelig naturopplevelse.
November, fra høst til vinter, en av tilværelsens mange forutsigbare
overganger.
Jeg er glad i november, det er en helt spesiell måned, preger naturen med sine jordfarger, ofte våte, mettede, duse, dype, stemt i moll.
Jeg opplever en samstemthet med denne seinhøstnaturen, en grad av
melankoli som, kanskje litt paradoksalt, også gjør meg godt.
Et gammalt løvtreet som jeg hilser på to ganger daglig i forbindelse
med lufting av bikkja. Det er noen år siden sist det bar løv, nesten all barken
har skalla av, men står der gjør den, strekker nakne sprø greiner mot himmelen,
trosser vær og vind, enn så lenge.
«Go mor’n og go kvell», en dag om
gangen. Siste stormkastet kommer når det kommer, fram til da kan vi fortsette å
hilse, med stiv nakke, «Go mor’n og go kvell».
Fargene fases bort, gråtoneframstillinga kan være en positiv forenkling som bidrar til å tydeliggjøre motivet.
Mellom det svarte og det hvite ligger et uendelig mangfold
av gråtoner, både i billedlig og overført betydning, det er de som gjør bildet
helt.
Gråtonene er broa mellom det svarte og hvite.
Etter en laaang pause har jeg lyst til å gjøre et forsøk på å "gjenopplive" min gamle fotoblogg-
After a long brake, I want to see if I can "revive" my old Photo blog.