Krykkje.

Ved det gamle fiskeværet Nykvåg i Vesterålen er det en knaus hvor krykkjer hekker. Disse fuglene er til havs hele året utenom hekketiden, henter sin næring fra havoverflaten i form av små marine dyr og fisker.

De siste 30 åra har bestanden bitt sterkt redusert, enkelte steder opptil 70%, største reduksjon de siste 10 åra. Svikt i loddebestanden beskrives som en mulig årsak. Arten er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2010.

Natur i gråtoner 2.

Nok en omgang med svart/hvitt bilder fra Vesterålen, denne gangen fugler.

Natur i gråtoner.

Jeg har alltid vært glad i svart/hvitt avbildninger.

Kanskje det henger sammen med at det var slik det starta en gang for langt over 50 år sia. Kamera var et Kodak Brownie 127 framstilt i bakelitt, med fastfokus, blender og lukker tid. Filmen framkalt oppskriftsmessig i en dertil egna tank, og bildene kontaktkopiert under kjøkkenlampa hjemme på Hovedøya.

Nå opplever jeg, i tillegg, at det svart/hvite bilde også representerer en slags forenkling og konsentrasjon av motivet som i egnede tilfeller gjør avbildningen bedre enn om den skulle vært i farger. Det er på en helt annen måte å utnytte de grafiske elementene i motivet, dynamikken i gråtone skalaen.

Jeg synes det er vanskelig, i mens jeg fotograferer, å se hvilke motiver som egner seg framstilt uten farger. Derfor blir det til at jeg prøver meg fram i det digitale mørkerommet og konverterer fargebilder til svart/hvitt.

Under viser jeg, del 1, av noen motiver fra Vesterålen tatt i sommer.

Som en kuriositet på tampen, noen bilder tatt med det omtalte Kodak Brownie 127 kamera i 1957.

Mor og broren min hjemme på Hovedøya.

 Mor og Per Arne på danskebåten. Parti fra Hovedøya i bakgrunnen med bebyggelse som nå er revet.

Her er jeg med Brownie'n.

Noen av vennene mine fra oppveksten.

Betrakninger.

"Man reiser ikke til Nord Norge for å få fint vær" - er en vanlig vending. 

Det er forståelig at mange lengter etter sol og varme i ferien sin, og derfor vil velge sydligere reisemål. Men i år var det faktisk omvendt, jeg reiste fra regnfullt og kjølig østlandsvær til solfylt,...hmm og kjølig nordlandsvær og etter noen uker hjem igjen til regnet.

Men været i nord er skiftene, som på bildene under hvor hav skodda kommer drivende inn over landskapet, fuktig og kald. Den kan komme fort og den kan være tett, så tett at det er lurt å stå stille å vente på bedre vær hvis man er i fjellet.

Samtidig er ikke dette dårlig vær for en søring som meg, ikke når det gjelder å oppleve landskapet i varierte sammenhenger i alle fall. Selv om det klare lyset i nord skaper de mangfoldigste fargenyanser, synes jeg svart/hvitt bildene får fram det dramatiske inntrykket som tåka skaper.

Rødstilk.

Rødstilken er en liten vadefugl i snipefamilien.

I et tidligere blogginnlegg har jeg vis noen bilder av den fra Muggedalsvannet i Hedalens fjellskog. Her er noen bilder av samme arten tatt på et nes i Møklandsfjorden i Bø.

Det var tydelig at jeg var uønska i området, så jeg gjorde oppholdet kortest mulig.

Sleeping beauty.

I går var jeg ute i jolla nesten hele dagen, nydelig vær, nesten vindstille. Et stykke ut i Møklandsfjorden, nær en gammel plass som heter Sundan stoppet jeg påhenger'n og begynte å ro. Det blir en helt annen naturopplevelse å ro bedagelig opp under land, kommer også mye tettere inn på fugle og dyrelivet. I løpet av de timene jeg var ute fikk jeg se lundefugl, alke, måker, terner, laksender, tjeld, spove og ørn.

Ute ved Sundan er en bukt som jeg rodde inn. Innerst i bukta, nesten i fjæra, lå noe ubestemmelig og fløt. På ca. 15 meters avstand så jeg det jeg trodde var en død sel. Det viste seg å være en sovende sel, og den sov tungt. Den lå på grundt vann og tilsynelatende koste seg i solskinnet. Jeg satt ganske nær i minst ti minutter før den åpna øynene, registreret meg og langsomt svømte utover i bukta. Jeg lot båten drive med strømmen utover og hadde selskap med selen ennå en stund før den dukket og forsvant.

Parti fra bukta ved Sundan.

Lundefugl.

Kysthumle

Etter sjekk på nette mener jeg humlene under er kysthumler, som skal finnes helt her oppe i nord. De kan vissnok forveksles med lyse bakkehumler, som er mer vanlige.

Kysthumle (Moshumle) (Bombus muscorum) Kysthumla er utbredt i det meste av Europa og østover gjennom Asia til Stillehavskysten. I Norge er den sterkt knyttet til kyststrøk fra Vest-Agder til Nordland og liker seg godt i eng og lyngmark. Kysthumla kan forveksles med både åkerhumle og bakkehumle. Forveksling med bakkehumle er derimot lite sannsynlig ettersom de to artene har ulik utbredelse. Les mer i Humlenøkkelen

Uansett så synes jeg de er vakre. De var ikke spesielt lette å fotografere, de var i bevegelse stort sett hele tiden. Det ble mange misslykka og uskarpe bilder og så noen få som ikke ble så aller værst.