Jeg går mye på Barlindåsen i Merenmarka fordi det er så fint der. På tross av brutal nedhogging av den fine furu og granskogen som var der er det fortsatt fint der oppe. Det står igjen små grupper av skog, ispedd barlind (derav Barlindåsen), det er også et kalksteinsområde hvor det flere steder ligger skulpturelle formasjoner oppe i dagen. Et par steder krysses åsen av kløfter, nesten som små canyons kledd av dypgrønn mose. På heldige dager har jeg møtt elg og hare der, og innimellom skremt opp orrfugl. Det finnes en rekke arter av småfugl som hekker og lever i området og jeg vet om et grevlinghi godt skjult i skogen.
Nå på tidlig høsten synes jeg det er spesielt fint der oppe. Det høye gresset har fått en gul farge og ormegresset er i et mellomstadie mellom brunt og grønt, med riktig lyssetting oppleves det vakkert.