Seinhøst i våtmarka.

Etter alle regnværsdagene siste tia er det ikke mye tvil om at jeg er i en våtmark når jeg beveger meg utover mot fugletårnet i Linnesstranda naturvernreservat. Våt gjørme og vanndammer til langt opp på støvleskafta hemmer framkommeligheten, men vakkert høstgult siv, en svulmende stor elv og et fortsatt yrende fugleliv, gjør turen verdt innsatsen.

 

 

 

 

 

 

Stokkender i tidlig morgensol.

 

 

 

 

Et par laksender inn for landing.

 

 

 

 

Pilfink godt kamuflert i sivet.

 

 

 

 

Skarv på "fisketur" oppover elva.

 

 

 

 

Hvilende skarv.

 

 

 

 

Hegre.

 

 

 



Blåmeis.

Myra.

Myra er det andre nedlagte småbruket i Merenmarka som fortsatt står. Det ligger ca. 5-600 meter vest for Avdal. Våningshuset ser ut som det vil ha problemer med en vinter til, i alle fall om det kommer mye snø.

                                                                                                                                                      (HDR) 

 

 

 

 

                                                                                                                            (HDR)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidens tann.

Ett av to nedlagte småbruk i Merenmarka som ennå ikke har rast sammen er Lamyr, nær Avdal.

Det gir alltid litt rare følelser å gå forbi der, særlig i skumringstimen. Det grå slitte tømmerhuset og låven som står av gammel vane gir meg en vag opplevelse av noe tilstedeværende, som et minne. Ikke noe mystisk eller spøkelsesaktig, mer i forlengelsen av å fantasere om folks hverdagsliv på et småbruk i skogen i en ikke altfor fjern fortid. Det at husene står der og at jeg har gått forbi noen hundre ganger med fantasiene mine gjør at jeg i glimt blander korta og husker tilbake hvordan det var.

Hvis jeg får fortsette å gå her noen år framover vil husa være borte og illusjonen vil sikkert bleikne, tygd opp av tidens tann....litt vemodig.

 

 

 

Lamyr fotografert sist februar. Resten av bildene er tatt i dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I vindus speilbildet ser jeg meg sjøl.....der inne (tidens tann har tyggd litt på fotografen også).

Lundsbekken.

En av de større bekkene i Merenmaka heter Lundsbekken. Her stuper den ned et skar og danner et fossefall på ca. 20 meter, før den fortsetter bratt utfor og slutter seg til Glitra. Så mye som det har regna i høst ligner bekken for øyeblikket mer på en elv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Novemberskog.

 

Så er det november, vått og grått, men mildt, vinter'n trekker seg midlertidig tilbake..

 

Noen ganger er det sånn at å gå i skogen i gråvær er det beste som finns, så takk for det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rådyra er godt kamuflert og ikke lette å få øye på.

 

 

Møte.

Det er ikke ofte jeg møter rådyr så nære som dette, paret ga seg tid til å betrakte meg noen sekunder før de stakk ned på andre sia av haugen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er heller ikke vanlig at jeg treffer på  nøttekråke her i Merenmarka.

 

 

 

 

 

 

 

Sammhold og tilknytning.

 

 

En liten hyllest til alle former for sammhold og tilknytning.

 

Alle veit at det kommer dager....