Kråker.

 

Kråker

Tro meg, uten kråker
ville ikke livet være det samme.
Uten kråker på skeive i vinden
over blakke jorder etter høstregnet.
Uten kråker kraksende på hestelorten
langs tømmerveger over mørknende sjø is
                                                    om våren.

Uten kråker med svarte agat-øyne, speidende
mot menneskenes boliger når det dages.
                                                     Uten kråker
ville det være et tomrom i vinden,
en skygge av savn bak øynene dine.

Alt av liv behøves hos Livet.
Og kråka vet ikke at den heter kråke.

Hans Børli - Fra samlinga: Vinden ser aldri på veiviseren 1976.

Mangfold på foringsplassen.

Ved Krutjern i Merenmarka ligger en idyllisk hytte helt ned til vannet, eierne er flinke til å fore småfuglene hele vinteren. Selv om det var kald og sur vind i dag, så det nesten vårlig ut i solskinnet.

 

 

 

 

Flaggspett.

 

 

 

 

Stillits.

 

 

 

 

Kjøttmeis.

 

 

 

 

 

 

 

Dompap. 

 

 

 

Svartmeis. 

 

 

 Blåmeis.

 

Vårknipa.

De siste dagene har vist tendenser i retning av vår, men det kan selvfølgelig være forbigående.
Firebeninger som elg og rådyr går uansett inn i sin tøffeste periode på året. Ganske utsulta må de fortsatt vente på at maten skal bli let tilgjengelig, vi får håpe at flertallet klarer det.

 

 

Vinter i Muggedalen.

 

 

Vierlia heter en gammel seter i Muggedalen (I fjellskogen nær Hedalen, Sør Aurdal), om vinteren er det alltid mye snø der og ofte svært kaldt. Viser noen stemningsbilder i svart/hvitt fra forrige uke (HDR).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lykken er...

...å ha en liten hytte i fjellskogen, med utedass, hvor du kan sitte med døra åpen og nyte fuglelivet i grana rett på utsida. En frømater festa på trestammen hjelper selvfølgelig på tilstrømminga av fjærkledde matgjester. Skye er de heller ikke nå som vinterhungeren er på det verste. Ganske usjenerte kikker de inn på gubben som sitter der i 17 grader minus med buksa på knærne.

Det er bare kulda som etter hvert setter grense for denne høytidsstemte lykkestund.

Toppmeisen tar seg tid til å studere gubben på dosete,

 

 

 

 

mens svartmeisen etter hvert føler seg litt brydd og går over til fjærpuss.



 

 

 

 

Lavskrika i lydløs glideflukt mot matfatet.

 

Dagene nå.

Jeg er mørket

 

Jeg er mørket. Mørket

som får de tusen svaiende lys

 til å skinne så pinefullt klart.

 

Jeg elsker de brennende lysene,

elsker flammen

som legger seg på skrå

og skjelver ekstatisk

for nattens pust. Jeg ville være

levende som flammen, men

jeg er mørket

som får lysene til å skinne.

 

Hans Børli - fra diktsamlingen Brønnen utenfor Nachors stad, 1966.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På veien mot Avdal.

 

 

 

Korte "jukseturer", bare for å få lufta bikkjer, går ofte fra veikrysset mot Hestemyr og i retning Avdal. Bildene er fra turen i ettermiddag rundt klokka to. Sola er allerede i ferd med å kvelle og skaper et kontrastfylt lys i de rimede trærne den gjemmer seg bak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rådyra på jordet ned mot Rød begynner å få sin fulle hyre med å komme gjennom den harde snøen og ned til rester etter høstens odling.