Kanskje heller ja takk begge deler? Til morran i dag våkna jeg til minus 13, ganske friskt og ikke veldig vårlig. Men sola skinner og det betyr at ut på dagen vil det bli adskillig varmere.
Bildene under er fra Merenmarka i går formiddag, sola skinte og varmet godt i le partiene, mens en kald nordavind i åpent lende minna om at det fortsatt var pust i kong vinter.
Blåmeisen flyr bort fra og inn i, et miniøyeblikk likt tusenvis av andre liknende. Som oftest glemmer jeg det med en gang, hvis jeg i det hele tatt registrere det. Noen ganger lurer jeg på om slike ørsmå tablåer kan være mer skjellsettende enn som så. Dette klarte jeg å fange, så vidt, i alle fall nok til å i ettertid dvele litt over det.
Lys og skygge, linjer rette og buede, plassert på et stofflig hvitt lerret. Et stykke av noe større jeg kan avgrense og plukke med meg, fordi jeg var så heldig å være der, og fordi jeg så det.
Myk, forblåst mars nysnø, toppen av en tørr granbuske, et diagonalt lysstreif, sarte skygger. Til sammen en forskjell fra en monoton hvit flate til et bilde fylt med nyanser.
Sola og vinden skaper fonner, som hvite svaberg, nysnøen sveipes bort, den grovere vår snøen reflekterer lyset annerledes.
Nysnøen, skaper et mykt bomulls landskap. Lag på lag med snø, følger og framhever terrenget, framhever også den feminine siden og anskueliggjør at dette er Moder Jord.
Det ligger så mange bilder der ute, det ene etter det andre, en overflod for meg og andre som vil plukke med oss, gå hjem og lage dem til "grafiske blad".
