De to siste dagene har jeg tilbrakt noen timer krypende nede på skogbunnen på Altanåsen (Sylling i Lier). Det er en blomstrende og frodig verden der nede, insekter, bregner og blomster, former og linjer jeg ikke ville sett i stående stilling.
Det er bare å bøye seg i gress og lyng for naturens "velordna kaos".
Utsnitt fra frodig skogbunn på Altanåsen, dampende av fuktig forsommer.
Ennå er det noen standhaftige hvitveis tilbake.
Ikke verst å ligge på magen og se humla rett i øya.
Smørblomst og bie.
Dette insektet så ganske så uskyldig ut, helt til...
...det snudde seg. Virka nesten som den var litt overraska over å se meg...det er i alle fall en fantasifull tolkning av uttrykket.