Høst langs Lierelva 3.

Tredje og foreløpig siste del av inntrykk gjenskapt i bilder fra en vandring langs Lierelvas øvre del, denne gangen kovertert til svart / hvitt.

 .....hvem er det jeg ser speilbildet av i vannet mon tro?

Høst langs Lierelva 2.

Følger opp med noen flere høstmotiver fra øvre del av Lierelva, denne gang med mer vann i bildene.

Det er ikke mulig

Det er ikke mulig

å være rask nok. For

neste sekund

er Nå

allerede fortid.

Hans Børli - fra samlinga: Siste dikt, 1991.

Høst langs Lierelva.

Fra der Åmot veien krysser  øvre del av Lierelva er det fint å gå oppover på høyre side langs elvebredden. Etter hvert kommer jeg da til selve elvemøte (åmot) der Glitra renner inn i Lierelva. Nå når beitesesongen er over er det fint å rusle elvelangs, særlig nå mens det ennå er høstfarga blader på trærne.

Lamyr.

I Merenmarka ( i Lier) ligger et par nedlagte småbruk, som ennå står om enn så vidt. Et av dem er Lamyr og plassen har jeg besøkt utallige ganger både med og uten kamera. Her er noen oktoberbilder i svart/hvitt.

 Gammel, delvis gjengrodd beitemark nær Lamyr.

Bregner / Bracken

Bregner i høstfarger lyser opp skogbunnen, særlig i minuttene før sola tar kvelden.
Ferns in autumn colors lit up the forest floor, especially in the minutes before sunset.

Høst på Lundsåsen.

Etter et sammenhengende og skikkelig regnvær hele natt til i går, brøyt sola fram ut på dagen og lyssatte våte, mettede høstfarger oppe på Lundsåsen.

 Møtte en flaggspett (great spotted woodpecker) som var ute på furukongle innsamling til vinterdepotet sitt.

Oktober.

Oktober

1.
Himlen står høgt over huset.-Varsomt
løfter du hodet og lytter.

Noe går bort fra oss, bort---

Vi kan ikke rope det tilbake,
for det er navnløst
i søskenskap med vinden.

Et fugleblått farvel, en visshet,
ånder fra bleike himmelrender:

Langsomt
skal hjerte gråne gammelt:
Et øde hus
som engang herberget
vindens søster Navnløs

en time, et døgn
før nordlyset varslet
den første snø
og klokkene ringte til oppbrudd.

2.
Jeg ser på ditt smil i kveld:
Det skjelver
lik en sommerfugl med knuste vinger,
en skjør Vanessa
som barnehender har kjærtegnet.

Jeg ville deg aldri vondt, kjære.
Men kanskje grep jeg for hardt
om noe ugripelig.


Hans Børli, fra samlingen: Jeg ville fange en fugl, 1960.