Stillhet

Ordenes bakgrunn

Ordenes bakgrunn er stillhet, ordene

flyter på stillheten

lik lauvblader blåst ut i et høststille tjenn

der bjørka står oppi åsen

med nakne, svarte greiner

risset i himmelen.

Hans Børli - fra samlinga: Siste dikt 1991.

November

November

Værbrauta henger frynset over skogen,

som en guirlander av papir

under taket i en forlatt festsal.

Stillheten er så stor

at du hører den:

En usigelig ensom tone

vibrerer i frostlufta. Det er som

den forvåkte spillemannen

ennå sitter igjen etter oppbruddet.

Stryker fåfengt på fela, stirrer

glassøgd ut i ingenting.

Hans Børli - Hver liten ting 1964

Sein ettermiddag i Finnemarka

Vesleløkka, skogshytte på veien mot Saga, rett overfor Veslesetra.

Her møtes Egga (fra venstre) og Glitra (fra høyre).

Det mørkner tidligere for hver dag, disse bildene er tatt rundt klokka halv seks, en time seinere måtte jeg slå på hodeløkta i de mørkeste skogspartiene.

Ved Grunnvannet

Inne i Finnemarka omtrent midtveis mellom Saga og Glitre ligger Grunnvannet. Som navnet sier er det nok ganske grunt. Selv om høstfarga myrgras mot speilblankt vann og hvit bjørkeskog er fint å se på, er det nok et tegn på at tjernet er i ferd med å gro igjen.

Oktober blues

Oktober synger på siste setning i det siste verset, slår an en blå grå tone som november kan spille videre på, nedtona mollstemt.....fredfullt vemod.

Møte

En liten kilometer øst for de to bebodde plassene i Avdal (Merenmarka i Lier) ligger det nedlagte småbruket Lamyr. Som navnet utrykker ligger det i et myrlendt skogsområde, flatt terreng, lyst og fint er det der....her kunne jeg egentlig godt tenkt meg å bo. Det står en låve der også, den står nok mest av gammel vane, bolighuset har nok også kommet til et punkt hvor det ikke lenger kan reddes.

Gående fra Lamyr mot Avdal kommer en først til en stubbmark, en del av innmarka til småbruket som fortsatt er i drift her inne. Her går det to fine hester som virkelig ser ut som de hører hjemme i dette terrenget.

Mot vintertid

Til natta skal vi stille klokka igjen, så nå går det ubønnhørlig mot vinterstid....i dag har det allikevel vært et praktfullt høstvær.