Kart og terreng

 

Kart og terreng / Maps and terrain.

 

Vi er alltid på tur, terrenget vi ferdes i varierer, greit å ha retning. Kart kan være til hjelp når veivalget er vanskelig, det kan også gi oss mot til å velge alternative ruter.

Utfordringa er at kartet ikke er det samme som terrenget. 

Det er det fine og samtidig det utfordrende, terrenget må oppleves ved å være i det. Verken de gode opplevelsene eller snublesteinene av ulik størrelse, er tegna inn på kartet.  Turen kan, på godt og vondt, ta en annen retning enn vi hadde tenkt, kan hende målet må revurderes.

Kartet må muligens oppdateres, kanskje noen ganger like bra å skaffe seg et nytt.

 

We are always on tour, the terrain we travel in varies and it is okay to have a direction. Good maps can help when we are unsure of the route, it can also give us the courage to choose alternative routes.

 The challenge is that the map is not the same as the terrain. 

 It is the nice and at the same time the challenging, the terrain must be experienced by being on the way. Neither the good experiences nor the stumbling blocks of different sizes and with different consequences are plots in on the map. The trip may, for better or worse, take a different direction then we intended, the goal may need to be reconsidered.

The map may need to be updated, maybe it's just as well to get a new one.

Lavskrika

 

Lavskrika /   Siberian Jay.

Lavskrika er barskogens fugl, tillitsfull og aktivt kontaktsøkende. Ofte når jeg satt meg ned for en pause, var den der, helt plutselig.  Kom lydløst seilende mellom trærne, landa på en grein ganske nært, ga fra seg noen svake kontaktlyder som gjerne tyder på at den har med seg noen artsfrender. 

Den bier en stund, bytter grein noen ganger, betrakter meg med hode på skakke og poserer villig for fotografering. Så forsvinner'n, like plutselig og stille som den kom.

Hver gang sitter jeg berika igjen etter en flyktig men allikevel stor og uforglemmelig naturopplevelse.

Overgang

 

Overgang / Transition.

 

November, fra høst til vinter, en av tilværelsens mange forutsigbare overganger.

Jeg er glad i november, det er en helt spesiell måned, preger naturen med sine jordfarger, ofte våte, mettede, duse, dype, stemt i moll. 

Jeg opplever en samstemthet med denne seinhøstnaturen, en grad av melankoli som, kanskje litt paradoksalt, også gjør meg godt.

Gammalt løvtre.

 

Gammalt løvtre.

Et gammalt løvtreet som jeg hilser på to ganger daglig i forbindelse med lufting av bikkja. Det er noen år siden sist det bar løv, nesten all barken har skalla av, men står der gjør den, strekker nakne sprø greiner mot himmelen, trosser vær og vind, enn så lenge.

«Go mor’n og go kvell», en dag om gangen. Siste stormkastet kommer når det kommer, fram til da kan vi fortsette å hilse, med stiv nakke, «Go mor’n og go kvell».

Det momokrome bilde.

Det momokrome bilde.

 

Fargene fases bort, gråtoneframstillinga kan være en positiv forenkling som bidrar til å tydeliggjøre motivet. 

Mellom det svarte og det hvite ligger et uendelig mangfold av gråtoner, både i billedlig og overført betydning, det er de som gjør bildet helt. 

Gråtonene er broa mellom det svarte og hvite.

Nytt forsøk / Retry.

Etter en laaang pause har jeg lyst til å gjøre et forsøk på å "gjenopplive" min gamle fotoblogg-

After a long brake, I want to see if I can "revive" my old Photo blog.

Brudesløret

Brudesløret

Et lite vannfall i en skogsbekk i nabolaget,

vår lokale utgave av Brudesløret.

Ikke alltid størrelsen det kommer an på.