Vemod / Tristesse
regn og et enslig klissvåt hengehue av ei linerle
kort gjensidig betraktning før'a forsvant
rakk å forsterke vemods stemninga
regn og et enslig klissvåt hengehue av ei linerle
kort gjensidig betraktning før'a forsvant
rakk å forsterke vemods stemninga
Å stå under et tre en stille kveldsstund, høre rødvingetrostens reine fløytetoner, er en gave.
Et vakkert lydsatt frikvarter
fra vår tids tordnende kakofoni av krig og lidelse.
Det er ikke
helt uvanlig å få et lite glimt av Nøkken i Glitreelva. Han er sky, forsvinner
like fort som han dukker opp. Men, litt flaks, satt og hvilte på en stein nær et
stryk med kamera på fanget. Plutselig dukka’n opp, dekt av skum, så på meg med
ett forbausa, skremt blikk og forsvant i samma sekund.
Jeg skvatt, trykke
ned utløser’n bare av vanvare, nøkken foreviga - flaks.
Øyeblikket en opplevelse
med raske vinger,
flyktig som vanndråper i lufta.
Kan fanges i et bilde
som en antydende kopi,
originalen er for lengst historie.
Å møte denne lille krabaten, i en liten løvskog et par kilometer fra der jeg bor, var mer enn nok til å gjøre dagen spesiell. Et lite opphøyet øyeblikk i hverdagen som gir så mye på så mange nivåer. En stille kriblende glede og et snev av optimisme.
Takk lille ugle.