Vi ser
Jeg ser deg,
du ser meg,
vi ser hverandre,
og så da?
Du dukka opp i livet
mitt igjen
som om du aldri hadde
vært borte.
Vi gjenoppdaga
hverandre tillitsfullt.
Jeg er dypt takknemlig
for det som var.
øyeblikket forsvinner
på raske vinger
myriader av
forbigående glimt
et påtrengende
apropos…
Linerla, ikke mye i ro
kvikke uforutsigbare bevegelser
lynrask luftakrobat.
Likevel, sittende på en elvestein
et billedlig utrykk
for ro og harmoni.
I noen velsigna sekunder
får jeg pusta
helt ned i magan.
regn og et enslig klissvåt hengehue av ei linerle
kort gjensidig betraktning før'a forsvant
rakk å forsterke vemods stemninga