Fjellskogens fugl.

Vi har en hytte i Muggedalen. Den ligger 850 moh. og er omgitt av myrer, vann og fjellskog. En hyppig og fargerik gjest både sommer og vinter er lavskrika, fjellskogens fugl. Det spesielle med denne fuglen er at den ikke er redd folk, den oppsøker oss og enkelte tillitsfulle eksemplarer tar til og med brødbiter fra hånda.

Mer lys...

                                       

                          ...for hver dag.

Sola sto opp kl. 0908 og gikk ned kl. 1547, dagen er blitt 43 minutter lengre siden vintersolverv.

Et nytt år kommer...

med mulighet til å tråkke nye spor...

og selv om veien blir til mens vi går og ingen veit hvor haren hopper og alt det der, så kan det være greit å stake seg ut en retning...

skulle du komme til å se lyset et øyeblikk, og det gjør du hvis du glaner nok, så går det an å "fryse" det til en minnebrikke...

så kan du etter hvert få en samling med "sett lys"...

samspill mellom lys og form,...

struktur og utsnitt...

linjer og retning...

 et utall av nyanser og farger...

noen ganger spilt på et lys orgel i svarte skauen...

eller vist i skarpe, nesten umulige kontraster...

noen ganger som en frost tåke hildring, en blendende skarp og gul solskive på vei ned i skogbunnen.

 Jeg ønsker alle et riktig godt nytt år, med mange lys opplevelser...muligheten blir lengre for hver dag nå.

God jul

Vinter i kulturlandskapet

Marka er dekt av et kompakt snølag, dager med blanding av mildt og kaldt vær har gjort snøkrystallene grove. Lav, skarp desember sol  mot, bakfra og fra siden skaper ulike grafiske effekter i kulturlandskapet, her gjengitt i svart/hvitt.

Desemberlys

180 graders panorama bestående av 9 enkeltbilder, fra en tur i Merenmarka i ettermiddag. Bildet er tatt fra Overskylda og en lav sol lyser opp Neverkollen i bakgrunnen. 

Så kom snøen...

....i alle fall foreløpig, ser ikke ut som den helt har bestemt seg for å bli ennå.

De første dagene var snøen tørr og lett som dun, visne gressstrå så ut som de var stukket ned i bomull.

Jeg tenker på utfordringen i det å variere motivene, unngå klisjeer, finne nye vinklinger og perspektiver. Samtidig vet jeg at det nok vil bli mye gjentagelser. Det er vel med meg som med de fleste, jeg ser det jeg ser fordi jeg er den jeg er med mine nedarvede og etablerte oppfatninger av hva som er et bilde.

Det er vel greit nok, det med gjentagelser, særlig fordi det nok ikke er til å unngå.

Men en slik anerkjennelse kan kanskje gjøre utfordringen mer mulig ved å prøve å være litt reflektert og kritisk til mine egne motivvalg. Prøve å se om jeg kan se noe annet enn det jeg pleier å se for eksempel.

Disse bildene var i alle fall det jeg så en ettermiddags tur den første ordentlige snø dagen. De likner litt på bilder jeg har sett før fra denne fotografen, men ok.....