Mønstre i tre.

Det er mange spennende mønstre i den gamle låve klengingen på Rønningen, mønstre som er forsterket av vær og vind - med en patina skapt av tidens tann.

Rønningen 2.

Viser noen bilder inne fra fjøset. Her er det trangt og en innredning som antagelig så ut sånn i 1920 åra også. Opp under taket henger fortsatt girlandere av fluepapir, i et hjørne står en gammel sink melkebøtte og på veggen henger en ljå. Det er ikke vanskelig å mane fram bilde av et intimt miljø med nærhet mellom mennesker og dyr.

Jeg tenker at dette er spor av et stykke arbeids hverdag det ville være fint å bevare.

 HDR.

  HDR.

 HDR.

Rønningen.

Dette er plassen Rønningen på Meren i Lier. Stedet var en husmannsplass under gården Nordre Meren fram til 1900. Brødrene Kasta, unkarer og bestevenner, bodde på småbruket i 75 år inntil de sommeren 2006 på grunn av helseproblemer ble innlosjert på Villa Skaar i Sylling hvor de fortsatt bodde sammen. Det ble offentlig brudulje da kommunen ville nekte dem å bo på samme rom fordi økt pleiebehov gjorde at de skulle flyttes til Liertun og til to forskjellige avdelinger. Historien endte heldigvis med litt anstendighet og brødrene fikk fortsette å bo sammen. Erling, den eldste, døde ikke så lenge etterpå mens Karl var blandt oss til i fjor.

Plassen har altså ligget øde i nærmere 8 år, den bærer preg av det. I den grad hus kan se ut som de er ensomme og triste, så gjør disse det, som om de savner Kasta brødrene.

This is the smal farm Rønningen on Meren in Lier. The place was a smallholding belonging to the farm Nordre Meren up until 1900. The brothers Kasta, bachelors and best friends, lived on the farm for 75 years, until 2006. 

The square has been deserted for almost 8 years, it bears the stamp of it. 

 Våningshuset - front.

 Våningshuset - bak.

 Sidebygning.

Fjøs, stall, låve, mm.

Inngang til ved bua.

Vårtegn.

I tillegg til datoen finnes det også andre tegn til at nå er det vår, hestehov for eksempel og noen andre frodige skudd av ukjent opprinnelse.

Vår is / Ice in the spring time.

Tynne flak av vår is oppå knekte fjorårsstengler av dunkjevle, dannet i løpet av natta, spennende strukturer og fargenyanser. 

Bildene er tatt i Linnesstranda Naturreservat.

Thin flakes of ice covers last year's stems of cattail, formed in the course of the night, interesting textures, and color shades.

The photos are taken in Linnesstranda Naturreservat.

Vinter vesener / Winter creatures.

Du veit det e mangt å sjå på veien...... og det er mye mer enn det Hans Rotmo så. Snø er ikke bare snø, ikke alltid, noen ganger er det noe(n) som later som de er det. Eller under isen....

Her er noen gamle bilder i ny bearbeidelse (Topaz Lab).

Snow is not only snow, not always, sometimes it is something who pretend that they are. 

Here are some old photos in new adaptation (Topaz Lab).

 Tilsynelatende bare gammal forblåst vårsnø.....egentlig et troll med snømaske....han lurte ikke meg.
Apparently only old windy spring snow. .... actually a troll hidden in the snow.

 

 De to store øya og den digre snuta tilhører en drage gjømt under snøen.
The two major eyes and the big nose belongs to a dragon hidden under the snow.

 Skapning under glass isen.  Creature under the glass ice.

En flere meter lang skogsnile krypende rett under snødekke.
A several-foot-long black slug crawling right under the snow cover.

Dypt inne i skogen.

Det ligger en plass dypt inne i skogen, langt der inne i villmarka blant gamle gran og furutrær med en skogbunn dekket av lyng og mosegrodde falltrær. Plassen der artsmangfoldet trives og du kjenner at omgivelsene bidrar til å setter deg i kontakt med noe inne i deg, noe du kjenner som opprinnelig. Dette noe som alle trenger fornemmelsen av for å utvikle og ivareta det egne indre økologiske landskapet.

Hvis du bor i Lier skal du jaggu lete godt for å finne den plassen! Særlig etter at Statsskog tok over raseringa av skogområdene våre. Du går rundt i en monokulturskog med  ensformig mosegrodd kvistbunn, avløst av enorme snauhogde flater som mer ser ut til å være bomba enn hogd. Det er som om skogen er voldtatt av et rasende monster med bind for øya, det er vanskelig å forestille seg at her var det engang spillplass for Storfugl. Mange steder er det umulig å ta seg fram og det er nesten greit nok for du føler at du vil bort for det gjør vondt å være her.

Det er tragisk, for de vet hva de gjør de som skal forvalte verdier på våre vegne. De setter inntjening av penger som en toppverdi på bekostning av de virkelige og bærekraftige verdiene som opplevelse av mangfold i naturen representerer.

Finnes det ikke andre, mer skånsomme og gjennomtenkte, måter å avvirke skog på?