…et stykke flyktig idyll…akkurat nok til å minne meg på at det også eksisterer…og kanskje dukker opp igjen…hvem vet
... a piece of fleeting idyll... just enough to remind me that
it also exists... and maybe reappear... who knows
…et stykke flyktig idyll…akkurat nok til å minne meg på at det også eksisterer…og kanskje dukker opp igjen…hvem vet
... a piece of fleeting idyll... just enough to remind me that
it also exists... and maybe reappear... who knows
Vevert
edderkoppspinn, pynta med små vannperler. Tilsynelatende kaotisk trukket mellom
granbuskene, i virkeligheten sinnrikt funksjonelt. Bakenfor gjemmer
novembersola seg i tåkehavet.
Spider webs decorated with small water beads,
seemingly chaotically drawn between the spruce bushes, in reality functional. Beyond the November sun hides in the fog.
Novembersola tar tidlig kvelden, avslutter bak nærmeste åsrygg før klokka er halv fire…men
dens sorti kan være heftig, en fargerik happening, en sky satt i brann…et flammende
lysshow .
The November sun takes a early evening behind the nearest
ridge... but its sortie can be fierce, a colorful happening, a cloud set on fire...
a blazing light show.
et bilde av noe som har vært og fremdeles er… / a picture of something that has been and still is...
Morgensola byr opp nattetåka til en forsiktig dans. Sola fører, nennsomt
og forsiktig, mellom høylys og skygge, lokker med seg tåka inn mellom trærne.
The morning sun and the night fog in a gentle dance. The sun gently leads between lights and shadows, luring the fog in between the trees.