Det kråka sa:

Det kråka sa:

 

Hei du

Æh, jeg?

Ja, deg ja.

Fyrer’u for kråkene?

Tja, vel, jo…

Akkurat, skjønner

slutt med det,

du og alle andre idioter,

vi har’e varmt nok

Men…

Ikke no men,

blir det varmere nå er helvete løs,

både for oss og dere.

Ok da

Den gamle furua.

 

Den gamle furua. / The old pine.

Slik så jeg den gamle furua: 

skeiv og krokete, men sterk

... i god balanse.

Eia var vi der.

Trær

 

Trær / Trees.

 

 

Trær i november, nakne nettverk av greiner.

Skogens trær kommuniserer og hjelper hverandre via et nettverk under bakken . Mye tyder på at informasjonsutvekslingen er vital for en bærekraftig skog og at den økende kunnskapen vi erverver oss fra forskning på området bør få konsekvenser for vårt syn på, og forvaltning av, trær og skog.

Alt henger sammen med alt, alltid. Intakte og velfungerende nettverk er antagelig like grunnleggende viktig for enkelt individer som for fellesskap enten vi snakker om plantevekster eller alle andre typer skapninger.

Akkurat som trærne står jeg sterkere alene når nettverket mitt er velfungerende.

Trees in November, naked networks of branches.

 The trees of the forest communicate and help each other via an underground network . There are many indications that the exchange of information is vital for a sustainable forest and that the increasing knowledge we acquire from research in this area should have consequences for our view of, and management of, trees and forests.

 It's all connected to everything, all the time. Intact and well-functioning networks are probably just as fundamentally important for individuals as for communities whether we're talking plant growths or all other types of creatures.

 Just like the trees, I stand stronger alone when my network is well functioning.

Kart og terreng

 

Kart og terreng / Maps and terrain.

 

Vi er alltid på tur, terrenget vi ferdes i varierer, greit å ha retning. Kart kan være til hjelp når veivalget er vanskelig, det kan også gi oss mot til å velge alternative ruter.

Utfordringa er at kartet ikke er det samme som terrenget. 

Det er det fine og samtidig det utfordrende, terrenget må oppleves ved å være i det. Verken de gode opplevelsene eller snublesteinene av ulik størrelse, er tegna inn på kartet.  Turen kan, på godt og vondt, ta en annen retning enn vi hadde tenkt, kan hende målet må revurderes.

Kartet må muligens oppdateres, kanskje noen ganger like bra å skaffe seg et nytt.

 

We are always on tour, the terrain we travel in varies and it is okay to have a direction. Good maps can help when we are unsure of the route, it can also give us the courage to choose alternative routes.

 The challenge is that the map is not the same as the terrain. 

 It is the nice and at the same time the challenging, the terrain must be experienced by being on the way. Neither the good experiences nor the stumbling blocks of different sizes and with different consequences are plots in on the map. The trip may, for better or worse, take a different direction then we intended, the goal may need to be reconsidered.

The map may need to be updated, maybe it's just as well to get a new one.

Lavskrika

 

Lavskrika /   Siberian Jay.

Lavskrika er barskogens fugl, tillitsfull og aktivt kontaktsøkende. Ofte når jeg satt meg ned for en pause, var den der, helt plutselig.  Kom lydløst seilende mellom trærne, landa på en grein ganske nært, ga fra seg noen svake kontaktlyder som gjerne tyder på at den har med seg noen artsfrender. 

Den bier en stund, bytter grein noen ganger, betrakter meg med hode på skakke og poserer villig for fotografering. Så forsvinner'n, like plutselig og stille som den kom.

Hver gang sitter jeg berika igjen etter en flyktig men allikevel stor og uforglemmelig naturopplevelse.

Overgang

 

Overgang / Transition.

 

November, fra høst til vinter, en av tilværelsens mange forutsigbare overganger.

Jeg er glad i november, det er en helt spesiell måned, preger naturen med sine jordfarger, ofte våte, mettede, duse, dype, stemt i moll. 

Jeg opplever en samstemthet med denne seinhøstnaturen, en grad av melankoli som, kanskje litt paradoksalt, også gjør meg godt.

Gammalt løvtre.

 

Gammalt løvtre.

Et gammalt løvtreet som jeg hilser på to ganger daglig i forbindelse med lufting av bikkja. Det er noen år siden sist det bar løv, nesten all barken har skalla av, men står der gjør den, strekker nakne sprø greiner mot himmelen, trosser vær og vind, enn så lenge.

«Go mor’n og go kvell», en dag om gangen. Siste stormkastet kommer når det kommer, fram til da kan vi fortsette å hilse, med stiv nakke, «Go mor’n og go kvell».